Med virkning fra inntektsåret 2008 foreslår
departementet et særskilt unntak for landbruket fra de generelle
reglene om beskatning av tomtegevinst i næring. Forslaget
medfører at årets samlede gevinst ved realisasjon
av tomtearealer i enkeltpersonforetak i landbruksnæring
fritas for bruttobeskatning (toppskatt og trygdeavgift) dersom gevinstbeløpet
ikke overstiger 150 000 kroner. Det blir da bare flat nettoinntektsbeskatning
(28 pst. skatt) av gevinsten. Overstiger slik gevinst grensebeløpet
på 150 000 kroner, blir hele gevinsten bruttoskattepliktig,
i likhet med andre inntekter i den personlige landbruksnæringen.
Innføringen av skjermingsmetoden fra 2006 innebærer
et nytt beskatningsprinsipp sammenliknet med den tidligere delingsmodellen.
Mens delingsmodellen skulle dele avkastningen i arbeids- og kapitalavkastning,
skal skjermingsmetoden sørge for at den risikofrie avkastningen
på investert kapital skjermes for ekstra beskatning. Skjermingsmetoden
er vesentlig for at sammensetningen av investeringene og finansieringen
av disse ikke skal påvirkes av skattereglene. I tillegg
binder skjermingsmetoden sammen de ulike organisasjonsformene på en
slik måte at eiere av aksjeselskap, deltakerlignet selskap
og enkeltpersonforetak langt på vei likebehandles.
Innføringen av skjermingsmetoden har bl.a. medført
en viss, skjerpet beskatning ved grunneiers salg av tomt som anses
som driftsmiddel i næring. Det skyldes at gevinst på slikt
næringssalg nå ikke bare inngår i alminnelig
inntekt, men også blir personinntekt (bruttoskattegrunnlag),
som ilegges trygdeavgift og eventuell toppskatt. Næringsgevinsten
kan inntektsføres over gevinst- og tapskonto slik at inntekten kommer
til beskatning over flere år.
Målet med skattereformen, herunder innføringen av
skjermingsmetoden, var å sikre større grad av skattemessig
likebehandling av personer på samme inntektsnivå,
uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Reformen innebærer
dermed nødvendigvis at enkelte som tidligere ble lempelig
skattlagt sammenliknet med andre med tilsvarende inntekt, får
en viss skatteskjerpelse.
Departementet mener at reglene for gevinstbeskatning i næring
nå i utgangspunktet fungerer godt. For å redusere
skattleggingen av moderate gevinster fra realisasjon av tomt i landbruket,
er det imidlertid ønskelig å unnta gevinster under
en viss grense fra den bruttobeskatning som følger av skjermingsmetoden
for enkeltpersonforetak. Departementet foreslår derfor
at gevinst ved salg av tomt i enkeltpersonforetak i landbruket skattlegges
som kapitalinntekt dersom samlet årlig gevinst fra slik
realisasjon er inntil 150 000 kroner. Dette vil i første
rekke komme enkeltstående, moderate tomtesalg i landbruket
til gode. Etter departementets forslag vil større tomtegevinster
enn dette i næringen fortsatt skattlegges i sin helhet
etter prinsippene i skjermingsmetoden. Beløpsgrensen på 150 000
kroner blir altså ikke noe fradrag som reduserer beskatningen
av en tomtegevinst over grensen. Suksessive tomtegevinster samme år
i næringen legges sammen ved anvendelsen av beløpsgrensen.
Gevinster i forskjellige år legges ikke sammen, heller
ikke om de innvinnes på grunnlag av en samlet salgsplan.
Det er årets gevinstbeløp før føring
på gevinst- og tapskonto i næringen som avgjør om
det blir bruttoskatteplikt eller ei for den inntektsføring
som over tid skal skje fra kontoen.
Skattelovens alminnelige ramme for definering av skattepliktig
tomtegevinst legges til grunn for den nye fritaksregelen. Hva som
omfattes av dette gevinstbegrep er nærmere definert i skatteloven § 9-3 åttende
ledd bokstav a. Ikke bare regulære tomtesalg til hus- eller
hyttebyggere omfattes, men også salg av hele eller deler
av eiendom når grunnen er egnet for bygging av boliger
mv. eller for utnyttelse til industrielt eller annet forretningsmessig
formål, og vederlaget i det vesentlige er bestemt ut fra
muligheten til slik utnyttelse. Salg til utnyttelse som kommersiell parkeringsplass,
golfbane, hyttebygging mv. vil dermed omfattes. Det samme gjelder
salg med sikte på båndleggelse/fredning
dersom arealet hadde en tomtemessig eller kommersiell utnyttelsesmulighet
fram til salget, og prisen er reflektert av dette.
Salg med sikte på videre utnyttelse til landbruksdrift
av den nye eieren, faller imidlertid normalt utenfor tomtedefinisjonen.
Dette innebærer at fritaket for bruttobeskatning ikke gjelder
slike salg.
Dersom det solgte arealet ikke kan anses som en del av næringsarealene
på landbrukseiendommen, faller salget utenfor landbruksnæringen.
Hvis det heller ikke har vært drevet annen næringsdrift
på det solgte arealet, bortfaller spørsmålet
om bruttoskatteplikt som følge av at det da dreier seg
om tomtesalg utenfor næring. Salg av tomteareal tilknyttet
våningshus, kårbolig eller privat hage anses å ligge
utenfor landbruksnæringen. Det kreves ikke at arealet må ha vært
jord eller skoggrunn for å bli ansett som landbruksareal.
Også veigrunn, lagringsplasser og grunn med tidligere næringsbebyggelse
omfattes.
Etter skatteloven § 9-3-åttende ledd
bokstav d første alternativ, omfatter gevinstskattereglene
for tomt vederlag ved bruksrettsstiftelse og rådighetsinnskrenkning
over fast eiendom, når vederlaget er fastsatt ut fra tomteverdi.
Også den nye regelen om fritak for bruttoskatt vil omfatte
slike vederlag. Den nye regelen omfatter derimot ikke vederlag knyttet
til naturforekomster på eiendommen (sand, grus, torv mv.),
jf. § 9-3 åttende ledd bokstav b, c og
d annet alternativ.
Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 12-11
nytt fjerde ledd. Forslaget antas ikke å ha vesentlige
administrative konsekvenser. Forslaget anslås på svært
usikkert grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner
påløpt i 2008. Provenytapet bokføres
i 2009.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt fjerde ledd i skatteloven § 12-11.