Departementet foreslår en endring i arveavgiften i 2008-budsjettet
når det gjelder gaver. I dag er såkalte leilighetsgaver,
dvs. gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup og lignende
i et visst omfang fritatt for avgift. Avgiftsfriheten for denne
typen gaver foreslås erstattet med et årlig fribeløp
for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp
(G), dvs. p.t. 33 406 kroner pr. år. Det årlige
fribeløpet knyttes ikke spesielt til gaver gitt ved spesielle
anledninger. Fribeløpet blir et fradragsberettiget bunnbeløp
i tilfeller der gaven er større enn fribeløpet,
men gavetilfellet blir da oppgavepliktig.
Avgiftsfriheten for leilighetsgaver etter arveavgiftsloven § 4
første ledd bokstav b er knyttet opp til en rekke skjønnsmessige
momenter som gjør fritaket vanskelig å praktisere
for avgiftsmyndighetene. Fritakets utforming gir heller ikke god
forutberegnelighet for de avgiftspliktige. Spesielt kan det være
uklart hvor store leilighetsgavene kan være før
de utløser avgiftsplikt, og om og eventuelt i hvilken utstrekning dette
kan variere med giverens økonomi. Det skaper også problemer
at grensen formodentlig varierer både med gavegjenstandens
art og ved hvilken anledning gaven gis.
Etter departementets vurdering er det en betydelig ulempe både
for avgiftsadministrasjonen og for de avgiftspliktige at grensen
for leilighetsgaver er så vidt uklar og skjønnsbasert.
Innføring av et årlig fribeløp for gaver
istedenfor avgiftsfritak for leilighetsgaver vil øke forutsigbarheten
for de avgiftspliktige og gi en enklere saksbehandling for arveavgiftsmyndighetene.
En fast beløpsgrense vil også redusere faren for
at arveavgiftsmyndighetene praktiserer regelverket forskjellig i
ulike deler av landet.
Departementets vurdering er på linje med den Arveavgiftsutvalget
fremsatte i NOU 2000:8 Arveavgift, men departementets forslag er
noe mer omfattende både med hensyn til fribeløp
og ved at fribeløpet etter departementets forslag ikke
skal komme til erstatning også for periodiske ytelser til
oppfostring eller utdannelse.
Det årlige fribeløpet vil kun gjelde gaver
til fysiske personer. Hver gaveyter og gavemottaker vil som ellers
i arveavgiftssystemet bli vurdert individuelt. Det vil for eksempel
innebære at hver av foreldrene kan gi gaver inntil en halv
G til hvert av sine barn uten at det trekkes på det ordinære
fribeløpet i arveavgiften eller at avgift påløper.
I tillegg til gaver i form av penger, vil også verdien
av tingsgaver inngå i vurderingen av årets totale
beløp. Ubrukt årlig fribeløp kan ikke
overføres til senere år. Fribeløpet omfatter
gave fra uskiftet bo, men ikke boovertakelse og skifte etter dødsfall.
Fribeløpet følger kalenderåret, og
utgjør halvparten av folketrygdens grunnbeløp
ved inngangen til året. Folketrygdens grunnbeløp
reguleres normalt pr. 1. mai hvert år, men av
praktiske hensyn bør det årlige fribeløpet
ligge fast gjennom hele kalenderåret.
Den foreslåtte fritaksregelen omfatter ikke formuesobjekter
som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte
aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen omfatter
heller ikke andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs.
Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring av fast
eiendom. Det alminnelige fribeløp for arv og gaver på 250 000
kroner videreføres, og kommer i tillegg til det årlige
fribeløpet. Ved en større gave enn det årlige
fribeløpet, behandles det overskytende beløp etter
de generelle avgiftsreglene.
Spanderingstilfeller hvor givere betaler selskapelighet, overnatting,
billetter mv. under ett for seg og andre, holdes utenfor avgiftsplikt
også om de påspanderte er selvforsørgende.
Slik spandering holdes dermed også utenfor summeringen
av årets gaveytelser ved anvendelsen av årlig
beløpsgrense for avgiftsfritak.
Gaver innenfor det årlige fribeløpet er ikke
oppgavepliktig til skattekontoret. Større gaver er oppgavepliktig,
også om hele gaven blir avgiftsfri på grunn av
det alminnelige fribeløpet på 250 000
kroner. Dersom det årlige fribeløpet et år
er fullt utnyttet gjennom en eller flere gavetransaksjoner tidlig
i året, blir det oppgaveplikt og eventuelt avgiftsplikt
på senere gaver samme år, også fødselsdagsgaver,
julegaver mv.
Det vises til forslag til endringer i arveavgiftsloven § 4
første ledd bokstav b. Forslaget innebærer en forenkling
for både arveavgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige
ved at en del skjønnstema knyttet til leilighetsgaver bortfaller.
Samtidig vil håndtering av fribeløp under arveavgiften
bli noe mer komplisert ved at det etableres to ulike typer fribeløp
for gaver. I tillegg til det eksisterende fribeløpet på 250 000 kroner
hvor gaver gitt over flere år ses i sammenheng i forhold
til avgiftsplikt, blir det et nytt årlig fribeløp som
ikke summeres over årene i forhold til når avgiftsplikt
oppstår. For gavemottakerne vil den nye regelen også innebære
større krav til å ha oversikt over om verdien
av gaver mottatt innenfor samme kalenderår overstiger det årlige
fribeløpet.
Forslaget anslås å redusere provenyet med 7
mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført
i 2008. I den grad et årlig fribeløp vil føre
til større grad av planmessige formuesoverføringer,
vil dette ikke påvirke provenyet i 2008, men først
i senere år, ved at omfanget av større gaver og
arvede verdier blir lavere som følge av tidligere gjennomførte
avgiftsfrie gavetransaksjoner. Departementet foreslår at
endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i arveavgiftsloven § 4 første
ledd bokstav b.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker
på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør
i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært
beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når
det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for
eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån
for å betale statens andel.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for
at innslagspunktet økes til 500 000 kroner som
et første skritt på veien mot å avskaffe
avgiften, jf. forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til sitt forslag om utsettelse
og nedskriving av arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide
bedrifter, jf. kapittel 36.16.
Komiteens medlem fra Venstre støtter de
foreslåtte endringer i arveavgiften foreslått
av Regjeringen, men mener videre det er behov for en gjennomgående
endring av innretningen på avgiften slik at avgiften først
og fremst rettes mot dem som arver store summer i form av kontanter
eller verdipapirer, og skjermer dem som overtar eiendommer eller
bedrifter som har vært i familiens eie i generasjoner og som
arver ønsker å videreføre. Dette
medlem viser til forslag fra Høyre og Venstre om
betalingsutsettelse ved arv og gave av boligeiendom og fritidsbolig,
jf. kapittel 36.16.