Bakgrunn
Forslagsstillerne
fremmer i dette dokumentet forslag om å oppheve Grunnloven § 116
første punktum, slik at denne bestemmelsen ikke blir til hinder
for en hensiktsmessig forvaltning av fondets verdier etter at fondet
er delt mellom staten og Den norske kirke og fondet er blitt statens
fond.
Opplysningsvesenets
fond har historisk hatt en viktig funksjon. Fondet har sin opprinnelse
i eiendommer som fra gammelt av lå til det enkelte presteembetet
til underhold av presten. I Grunnloven § 116 første punktum er disse
eiendommene – det gods som er benefisert geistligheten – gitt en
særskilt beskyttelse, blant annet ved at kjøpesummer og inntekter
fra eiendommene bare kan benyttes til kirkelige formål og til utdanningsformål.
Grunnloven § 116 første punktum
lyder:
«Så vel kjøpesummer
som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal
bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme.»
I 2012
ble bestemmelsene i Grunnloven som regulerte statskirkeordningen,
opphevet. Grunnlovsendringene åpnet for ytterligere reformer av
forholdet mellom staten og Den norske kirke, og ved lovendringer i
2016 ble Den norske kirke skilt fra staten 1. januar 2017. Med de
dyptgripende endringene som de siste årene er gjennomført i forholdet
mellom staten og Den norske kirke, bestemte Stortinget ved behandlingen
av Innst. 209 S (2019–2020), jf. Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets
fond, at fondets verdier skal deles mellom kirken og staten. Denne
delingen av fondet er ikke i strid med Grunnloven § 116, slik det
er grundig redegjort for i meldingen.
Ved delingen av verdiene
i Opplysningsvesenets fond vil statens eierandel utgjøre størstedelen
av fondets verdier. I lys av fondets opprinnelse, formål og kirkelige
betydning i alle år er det bestemt at den reelle verdien av de eiendelene
som staten blir eier av, skal komme Den norske kirke til gode. Dette
gjøres ved at de verdiene i fondet som staten blir eier av, skal
motsvares ved en tilsvarende statlig innsats for istandsetting og
sikring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.
Kirken skal overta
de eiendommene som har særlig kirkelig verdi. Kirken overtar eiendomsretten
uten at kirken som eier skal være underlagt andre begrensninger
enn de som følger av den alminnelige lovgivningen.
For den gjenstående
delen av verdiene i Opplysningsvesenets fond som staten blir eier
av, vil Grunnloven § 116 første punktum fortsatt gjelde. Etter forslagsstillernes
oppfatning gir det ikke mening å beholde bestemmelsen i Grunnloven
§ 116 om det benefiserte godset når det nå er avklart hvordan fondet
skal deles mellom kirken og staten. Staten bør stå fritt i sin forvaltning av
det statlige fondets verdier til fellesskapet beste, uten de begrensningene
som følger av Grunnloven § 116 første punktum. Forslagsstillerne
går ut fra at det lovmessige grunnlaget for delingen av fondet mellom
staten og kirken er vedtatt i tråd med Stortingets forutsetninger
i god tid før grunnlovsforslaget kommer til behandling.