8.1 Presidiet

Delegasjonsmedlemmene Michael Tetzschner, Martin Kolberg og Heidi Greni har i perioden vært norske medlemmer av presidiet. Presidiet er Nordisk råds høyeste besluttende organ mellom sesjonene og kan treffe beslutninger på rådets vegne. Presidiet har ansvar for overgripende politiske spørsmål, herunder budsjett, utenriks- og sikkerhetspolitikk og internasjonalt samarbeid. Presidiet har også ansvar for overordnede administrative spørsmål og planlegging av Nordisk råds møter og sesjoner.

Presidiet avholdt seks møter i 2019. I forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm avholdt presidiet også møter med de nordiske utenriksministrene, samarbeidsministrene, presidiet i Vestnordisk råd og med russiske parlamentarikere, samt avholdt en lunsj for de internasjonale gjestene. Det årlige møte mellom presidiet og presidiet i Baltisk parlamentarisk forsamling ble avholdt i desember på Jevnaker. I tilknytning til møtet ble det avholdt et seminar om de nordiske og baltiske landenes forhold til Kina og kinesiske investeringer.

Presidiets arbeid under året tok utgangspunkt i det svenske presidentskapsprogrammet «Nordens hverdag – demokrati og folkelig forankring», med likestilling, digital kompetanse, grensehinder og klima som overordnede tema.

Presidiet arbeidet videre med en strategi for styrke nordisk samarbeid innen samfunnssikkerhet. En arbeidsgruppe ledet av Wille Rydman (Den konservative gruppen) samlet inn innspill fra relevante myndigheter og organisasjoner i de nordiske landene og la frem sitt forslag til strategi på presidiets septembermøte. Strategien ble vedtatt på Nordisk råds sesjon i Stockholm.

Et annet viktig tema for presidiet i 2019 var Nordisk råds priser. En ekstern evaluering ble gjennomført, som omfattet både antallet og innretningen på prisene og organiseringen og formatet på prisutdelingen. Flertallet i presidiet ønsket å fastholde på antallet priser og å opprettholde formatet på prisutdelingen med nominerte til stede og annonsering av vinneren under prisutdelingen.

Presidiet avholdt sitt årlige forsvarspolitiske rundebordsmøte med formannskapslandet i NORDEFCO, i juni 2019 i Stockholm. Statssekretær Jan-Olof Lind (Socialdemokraterna) innledet med et tilbakeblikk på ti år med nordisk forsvarssamarbeid i nåværende form og videreutvikling av samarbeidet under ambisjonen lagt i visjonen frem mot 2025, etterfulgt av en diskusjon om hvordan det nordiske forsvarssamarbeidet kan være en plattform for å bygge regional sikkerhet og bli mer langtgående også under eventuelle krise- og konflikttider.

8.2 Utvalget for vekst og utvikling

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i perioden hatt syv norske medlemmer: Ruth Grung, Stein Erik Lauvås, Nils Aage Jegstad, Solveig Sundbø Abrahamsen, Helge André Njåstad, Freddy André Øvstegård og Torhild Bransdal. Utvalget ledes av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse på arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til Utvalget for vekst og utvikling i Norden.

Stein Erik Lauvås og Nils Aage Jegstad er utvalgets rapportører på transport. Ruth Grung er utvalgets rapportør på energi og digitalisering. Lauvås er i tillegg en av utvalgets tre rapportører på grensehinder.

Utvalgets prioriteringer i 2019 har vært samarbeid om transportpolitikk i Norden, spesielt jernbane og kravet om gjenopprettelse av ministerrådet for transport, byggestandarder, skatteflukt, FNs bærekraftsmål, energi, digitalisering og grensehinder.

Utvalgets sommermøte fant sted i Gøteborg med følgende besøk: Göteborgs Hamn (sjøfart og elektrifisering av havner/transport), Lindholmen Science Park (digitalisering og transport), Film i Väst (Film som industri), Västra Götalandsregionen (transportspørsmål), Sveriges Byggindustrier (byggestandarder), Göteborg och Co (turistnæringen). Utvalget hadde også et miniseminar om skatteflukt.

8.3 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden hadde i 2019 tre norske medlemmer: Ingalill Olsen, Ketil Kjenseth og Willfred Nordlund. Utvalget ble ledet av Ketil Kjenseth.

Utvalget har ansvar for saker som berører miljø, naturvern og naturressurser, herunder utnyttelse av ressursene innen jordbruk, fiskeri og skogbruk. Klimaspørsmål er en viktig del av arbeidet, da med særlig fokus på FNs bærekraftsmål. Forbrukerrettigheter og atomsikkerhet er også tema som hører til utvalgets arbeidsområder.

Utvalget behandlet saker på en rekke områder i 2019, blant annet sirkulær økonomi, bærekraftig forbruk og produksjon, biologisk mangfold, bærekraftig byggesektor, gjenbruk, involvering av unge i klimadebatten og grønn finansiering. Blant de konkrete forslagene som utvalget har arbeidet med, er forskning på forsuring av havet, karbonfangst og -lagring, mikroplast i drikkevann, strategier for gjenbruk, tiltak for reduksjon av matsvinn, etablering av nordisk database for havmiljødata og tiltak for å redusere overgjødsling av Østersjøen. Videre har utvalget fokusert på å fremme Nordens stemme i FNs forhandlinger om en avtale om biologisk mangfold. Representanter fra utvalget har deltatt på FNs klimatoppmøte COP25 i Madrid og på seminar om energi i Brussel.

Utvalgets sommermøte ble holdt i København. Temaene for møtet var en bærekraftig byggesektor, sirkulær økonomi og biologisk mangfold.

Under Nordisk råds sesjon i Stockholm i oktober hadde utvalget samrådsmøte med de nordiske miljøministerne. Tema for møtet var biodiversitet, Nordisk ministerråds erklæring om nullutslipp av CO₂, og forbrukernes rolle i kampen mot klimaendringer. Utvalget har særlig fokusert på å involvere unge i politiske prosesser, og da særlig i utformingen av nye globale avtaler.

8.4 Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2019 fire norske medlemmer: Jorodd Asphjell, Norunn Tveiten Benestad, Marianne Synnes Emblemsvåg og Erlend Wiborg. Kjell-Arne Ottosson fra Sverige (Midtengruppen) ledet utvalget.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, forskning og utdanning, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene. Sivilsamfunn, idrett og barne- og ungdomskultur hører også inn under utvalgets ansvarsområder.

Utvalget behandlet saker på en rekke områder i 2019, blant annet frafall i skolen og relasjon til folkehelse, avskaffelse av geoblokkering i nordiske medier, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og eksamensbevis i de nordiske landene, digitalisering, oppfølging av Nordisk ministerråds kulturpolitiske redegjørelse, styrking av nordisk friluftsliv, nordisk språkforståelse og økt fokus på Norden i skolen. Blant de konkrete forslagene som utvalget har fremmet, kan nevnes nordisk handlingsplan for friluftsliv, samarbeid mellom nordiske folkehøyskoler og mobilitet for studenter, felles nordisk søknad om å arrangere fotball-VM for kvinner i 2027, og felles nordisk autorisasjonsordning for osteopater.

Utvalgets sommermøte fant sted på Færøyene. Temaene for møtet var kulturarv, kulturturisme, utdanning og digitalisering, frafall i skolen og unge i arbeid.

Under Nordisk råds sesjon i Stockholm i oktober hadde utvalget samrådsmøte med de nordiske kulturministrene. På møtet ble det diskutert hvordan rapporten om nordisk TV på tvers av grenser best kan følges opp. Videre ble det diskutert hvordan kultursamarbeid kan bidra til å styrke nordisk språkforståelse.

8.5 Utvalget for velferd

Utvalget for velferd i Norden hadde i 2019 tre norske medlemmer: Bente Stein Mathisen, leder av utvalget, Nina Sandberg og Ulf Leirstein/Solveig Horne. Utvalget for velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen. Utvalget beskjeftiger seg med emner som omsorg for barn, ungdom og eldre, funksjonshindringer og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er likestilling, borgerrettigheter, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger, boligpolitikk og urbefolkningens vilkår i Norden hører også til under dette utvalget. I 2019 hadde utvalget særlig fokus på ulikhet i helse, likestilling på arbeidsmarkedet, oppfølgingen av #metoo og utsatte barn og unge.

Utvalget for velferd i Norden behandlet en rekke medlemsforslag under året, deriblant medlemsforslag om e-helse og et felles nordisk e-ID. Sammen med lederen av Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling deltok Bente Stein Mathisen i en politisk dialog med de nordiske digitaliseringsministrene om sistnevnte medlemsforslag.

Utvalget har under året stilt spørsmål til den grønlandske og danske regjeringen, etter at den siste befolkningsundersøkelsen i Grønland viste svært urovekkende tall for selvmord blant unge og seksuelt misbruk av barn og unge. Spørsmål ble også rettet til Nordisk ministerråd om hvilke tiltak og grep som gjøres fra nordisk side.

Sammen med Stortingets delegasjon til Nordisk råd arrangerte utvalget en nordisk rundebordskonferanse om likestilling og seksuell trakassering i parlamentene i Stortinget 5. juni 2019. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen holdt åpningsinnlegg sammen med Sveriges talmann Andreas Norlén. Bente Stein Mathisen ledet møtet sammen med Ingjerd Schou, leder av Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. Nina Sandberg oppsummerte møtet.

Utvalgets sommermøte var lagt til Åland, der medlemmene blant annet fikk informasjon om arbeidet med den finske helsereformen, tilbud for barn og unge i utkantområder og integrasjon på arbeidsmarkedet.

Under Nordisk råds sesjon i Helsingfors hadde utvalget samrådsmøte med den finske likestillingsministeren Thomas Blomquist (Svenska folkpartiet), der fokus var på menn og maskulinitet, likestilling på arbeidsmarkedet og #metoo.

Utvalget har i 2019 vært representert i BSPSs arbeidsgruppe om migrasjon og integrasjon ved Ulf Leirstein.

8.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Kontrollkomiteens leder har i 2019 vært Ruth Grung.

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk råds, Nordisk ministerråds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har merket seg riksrevisjonens bemerkninger om svakheter i det felles økonomisystemet for disse tre institusjonene, som har medført økt risiko for uberettigede endringer og disposisjoner, og at riksrevisjonen har bedt institusjonene om å gjennomgå alle utbetalinger som er foretatt i perioden 1. januar 2018 til 30. april 2019, da et nytt økonomisystem ble tatt i bruk. Kontrollkomiteen så alvorlig på situasjonen og ba om at det i tillegg blir tatt stikkprøver for utbetalinger fem år tilbake i tid, og uttrykte en forventning overfor Nordisk ministerråd om at det nye økonomisystemet svarer på de bemerkninger riksrevisjonen har lagt frem. Kontrollkomiteen oppfordret også til at Nordisk råds utvalg får en oversikt over egen budsjettramme til hvert møte, og at utvalgene eventuelt må formelt søke om økt budsjettramme dersom de har behov for å overstige vedtatt ramme, og at presidiet innfører retningslinjer for disponeringen av Nordisk råds frie midler.

Kontrollkomiteen fører tilsyn med de 12 nordiske institusjonene og oversender rapporter fra besøk til institusjonene, Nordisk ministerråd og Nordisk råds presidium. Kontrollkomiteen vurderer om institusjonene har rammevilkår og er innrettet til å bidra til nordisk merverdi. Kontrollkomiteen har over noe tid etterlyst bedre muligheter for å vurdere i hvilken grad institusjonene oppfyller kravet om «nordisk nytte», og fikk i 2019 gjennomslag for at institusjonene i kommende årsrapporter selv skal gi en vurdering av hvordan de mener de bidrar til dette.

På bakgrunn av flere institusjonsbesøk har kontrollkomiteen ment at det gjennomgående er for mange aktivitetsmål i bevilgningsbrevene fra Nordisk ministerråd til de nordiske institusjonene, og at det bør vurderes å gå fra kvantitative til kvalitative mål, som kan gi bedre rom for nyskaping og utvikling hos institusjonene.

Kontrollkomiteen har også ved gjennomgang av alle institusjonens årsrapporter bemerket at disse utformes på ulike måter, hvorav de fleste ikke gir en oversikt over sammenheng mellom gjennomførte aktiviteter og målsettinger i bevilgningsbrevene.

Kontrollkomiteens leder, Ruth Grung, tok opp disse merknadene i sitt årlige møte med generalsekretæren i Nordisk ministerråd, Paula Lehtomäki, i desember 2019, som sa hun vil følge opp på merknadene.