Søk

Innhald

6. Nordisk råds 69. sesjon

Nordisk råds 69. sesjon ble avholdt i Riksdagen i Helsingfors 31. oktober–2. november.

6.1 Nordisk toppmøte

Tema for toppmøtet mellom de nordiske statsministrene og regjeringslederne var Norden som verdens mest integrerte region med tillit som felles styrke og med grensehindringer øverst på dagsordenen. Erna Solberg innledet debatten ved å redegjøre for tiltak under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd for å støtte opp under målsettingen om å gjøre Norden til verdens mest integrerte region. Hun nevnte satsingen på digitaliseringssamarbeidet og opprettelsen av et ad-hocministerråd for digitalisering, satsingen på felles initiativer på klima- og miljøområdet, utfordringer knyttet til demografisk utvikling for velferdsstaten og verdien av tillit og samhold i det nordiske fellesskapet. Hun kom også inn på de midlertidige grensekontrollene som har blitt innført på grunn av migrasjon fra områdene rundt Middelhavet og Nordens ambisjon om å være en foregangsregion for integrering og å forebygge utenforskap.

I den påfølgende debatten stilte Martin Kolberg (A) spørsmål om det politiske ordskiftet i innvandringsdebatten og refererte til begrepsbruken om «svenske tilstander» i den norske valgkampen. Flere parlamentarikere, deriblant Aron Emilsson (Sverigedemokratene), Håkon Svenneling (Vänsterpartiet) og Staffan Danielson (Centerpartiet), tok opp spørsmål knyttet til integrering og utfordringer med retur av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader.

Ruth Grung (A) tok opp hvordan bevare og styrke det nordiske arbeidsmarkedet, avtaleprinsippene, nulltoleranse for sosial dumping, økonomisk utjevning og en konkurransekraft basert på kompetanse. Norunn Tveiten Benestad (H) spurte om hvilke tiltak den svenske regjeringen setter i verk mot den økende organiserte kriminaliteten, spesielt i utsatte områder. Jorodd Asphjell (A) adresserte utfordringene med geoblokkering av de nordiske allmennkringkasterne og hva Ministerrådet akter å gjøre for å få opphevet geoblokkeringen.

6.2 Ministerrådets formannskapsprogram for 2018

Sveriges statsminister, Stefan Lövfen, la frem det svenske formannskapsprogrammet for Nordisk ministerråd 2018 med tittelen Et inkluderende, innovativt og trygt Norden, med digitalisering som et rød tråd gjennom programmet. Han sa Sverige ville gjennomføre fire prosjekter i forbindelse med programmet.

Det første prosjektet går på innovative digitale løsninger som kan bidra til å opprettholde og videreutvikle de nordiske velferdsstatene, herunder e-helse og grenseoverskridende legemiddelresepter.

Det andre prosjektet handler om unges deltakelse i samfunnet og sosial inkludering. Det tredje prosjektet knytter seg til klimasmart mobilitet i byer og det fjerde til klimavennlig bygg og design. Lövfen nevnte videre satsingen på 5G-teknologi, hvor Norden skal bli ledende i verden.

Til slutt tok han opp den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden og sa at Sverige vil jobbe for bedre interoperabilitet mellom landenes innsatspersonell og ressurser til sivil sikkerhet, samt forebygge radikalisering blant annet gjennom nettverket Nordic Safe Cities og et nytt samarbeidsprogram i justissektoren.

Michael Tetzschner (H), presidiets talsperson, sa at programmet tok opp viktige satsinger, og uttrykte tilfredshet med at programmet i stor grad var i overensstemmelse med satsingene i det norske presidentprogrammet for Nordisk råd i 2018.

6.3 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble sytten nye medlemsforslag presentert før de ble sendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg.

Jorodd Asphjell var sosialdemokratenes talsperson for et medlemsforslag om etablering av nordiske folkehøgskoler og et forslag om svanemerking av nordisk mat, håndverk og design. Videre ble det bl.a. fremmet forslag om:

  • gjensidig godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner (A 1742/ vekst), (Midtengruppen),

  • nordisk konsekvensanalyse ved innføring av EU-direktiver (A 1743/ presidiet), (Midtengruppen),

  • harmonisering av lovverk som berører LHBTIQ-personer i Norden (A 1748/ velferd), (Nordisk grønt venstre),

  • fellesnordisk skogpolitikk overfor EU (A 1745/ holdbart), (Den konservative gruppen),

  • reduksjon av utslipp i sjøfarten (A 1749/ bærekreftig) (Venstresosialistisk grønne gruppen),

  • økt nordisk samarbeid om cyberforsvar (A 1750/ presidiet), (Den konservativ gruppen),

  • utvidet likelønnsertifikat (A 1735/ velferd), (Den sosialdemokratiske gruppen),

  • totalforsvars-, krise- og forsyningsplanlegging (A 1746/ presidiet), (Den konservativ gruppen).

6.4 Spørretime med bistandsministrene

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og den finske utenrikshandels- og utviklingsminister Kai Mykkänen svarte på en rekke spørsmål fra parlamentarikerne. Ministrene fortalte at det er et betydelig nordisk samarbeid på bistand. Etter at USA har skåret ned på støtten til kvinners reproduktive helse og seksuelle rettigheter, har det nordiske initiativet She Decides samlet inn over 400 mill. euro til dette arbeidet. Flere påpekte at Finlands bistand som andel av BNP er nede på 0,38 prosent, mens FNs målsetting er 0,7 prosent av BNP. Den finske ministeren forklarte dette med en presset økonomisk situasjon. Satsing på klimatiltak og fond samt fokus på de minst utviklede land var også tema som ble diskutert, og som det var felles enighet om at må prioriteres.

6.5 Utenrikspolitisk debatt

Ine Marie Eriksen holdt utenriksministrenes redegjørelse. Eriksen nevnte noen av de meste sentrale sikkerhetspolitiske utfordringene Norden står overfor, samt at utviklingen globalt truer med å slå sprekker i den liberale verdensordenen som er bygd opp de siste 70 årene. Hun sa at mens vi lenge nærmest tok for gitt at denne verdensordenen stadig styrkes, er nå spørsmålet hvordan den best kan opprettholdes.

Eriksen fremholdt at usikkerheten og uforutsigbarheten er større enn på mange år, og at nettopp derfor blir den nordiske dimensjonen ekstra viktig. Hun nevnte hvordan de nordiske landene har tradisjon for å ta ansvar internasjonalt og gi hverandre støtte i utviklings- og utenrikspolitikken. Hun understreket at Norge i sitt formannskap i Nordisk ministerråd jobbet for å videreutvikle det strategiske utenrikspolitiske partnerskapet.

I den påfølgende debatten ble flere sider av utenrikspolitikken debattert, herunder forholdet til Russland, samarbeid med de baltiske landene omkring cybertrusler, nedrustning av kjernevåpen, effekten av bistandspolitikken og forholdet til FN.

6.6 Aktualitetsdebatt om fredsformidling

Finlands tidligere president, nobelprisvinner og fredsmekler Martti Ahtisaari var invitert som gjestetaler under Nordisk råds aktualitetsdebatt om fredsformidling. Bakgrunnen for debatten var Presidiets innstilling til medlemsforslag om å styrke fredsformidling som et nordisk varemerke.

I sitt innlegg tok Ahtisaari utgangspunkt i den nordiske velferdsmodellen og ga uttrykk for at han hadde etterlyst et tettere nordisk samarbeid om å synliggjøre modellen rundt om i verden. Ahtisaari mente at den dype nordiske forståelsen av likhet og tillit har vært avgjørende for ham som fredsmekler. Hans hovedbudskap var at alle politiske utfordringer henger sammen med menneskers livskvalitet. Holdbar fred innebærer, foruten fravær av vold, tilgang til like muligheter i samfunnet. Ahtisaari oppfordret parlamentarikerne til aktivt og strategisk å markedsføre den nordiske modellen og dens prinsipper.

På spørsmål om de nordiske lands rolle i ulike konflikter, herunder Nord-Korea, henviste Ahtisaari til FNs sikkerhetsråds rolle. Han mente at det burde utgis en årlig rapport som synliggjør hvilken innsats de permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet har gjort for å løse konfliktene i verden. Ahtisaari ønsket at de nordiske land bruker sin særstilling, og at det nordiske samarbeidet kan utvides ytterligere i spørsmål som gjelder fredsbevarende innsats og fredsforhandlinger. Ahtisaari støttet forslaget om et nordisk nettverk for fredsforhandlere, som også var omtalt i den såkalte Stoltenberg-rapporten. I debatten deltok Martin Kolberg (A) og Ketil Kjenseth (V) med kommentarer og spørsmål.

6.7 Generaldebatt og Ministerrådets budsjett for 2018

Norges samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen la frem samarbeidsministrenes redegjørelse og forslag til Nordisk ministerråds samlede budsjett for 2018. Bakke-Jensen viste til reformarbeidet i Nordisk ministerråd som nå har resultert i relevant og fleksibelt samarbeid på regjeringsnivå. Statsråden redegjorde for det norske formannskapsprogrammets hovedspor Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden, og tilhørende prioriteringer når det gjelder digitaliseringssamarbeid, samarbeid om integrasjon og flyktninger, nordiske løsninger for bærekraftig energi, klima, velferd, bærekraftig mat og likestilling i arbeidslivet. I tillegg redegjorde Bakke-Jensen for Ministerrådets program Generasjon 2030, som skal styrke de nordiske landenes arbeid med å nå Agenda 2030-målene. Ministeren opplyste at Ministerrådets samlede budsjett for 2018 var på 935 mill. danske kroner og var uforandret fra 2017. Bakke-Jensen uttrykte tilfredshet med at Ministerrådet hadde fått til et godt budsjettkompromiss med Nordisk råd, som prioriterte enslige flyktningbarns velferd, nordiske innsatser i globalt freds- og forsoningsarbeid, nordiske public service-kanalers tilgjengelighet og en sammenhengende utredning om sjøfartsrisiko og miljøsikkerhet i Arktis.

Paula Bieler (Sverigedemokraterna) opplyste at hennes partigruppe ikke kom til å støtte budsjettforslagets innstilling, fordi endringsforslagene ikke var godt nok begrunnet når det gjaldt enslige flyktningbarns psykiske helse og kvinners rolle i fredsarbeid.

Under debatten sa Jorodd Asphjell (A) at han på vegne av Den sosialdemokratiske gruppen støttet budsjettet, men var bekymret for at budsjettet i realiteten reduseres fordi det ikke blir prisjustert eller indeksregulert. Asphjell ga uttrykk for at en ytterligere reduksjon i det nordiske budsjettet ville være uheldig.

Under generaldebatten ble det fremført hilsningstaler som vektla samarbeidet med Nordisk råd, fra Olga Epifanova, viseparlamentspresident i den russiske statsdumaen, André Postema, president i Benelux, Aadu Must, president i Baltisk forsamling, Jörgen Pettersson, president i Østersjøsamarbeidet (BSPC), Kati Systä, president i Ungdommens nordiske råd, Maria Guzenia-Richardson, parlamentariker i Europarådets parlamentarikerforsamling, og Bryndís Haraldsdóttir fra Vestnordisk råd.

6.8 Behandling av redegjørelser og forslag

Presidiet

Presidiet behandlet et medlemsforslag fra den finske og islandske delegasjonen om å styrke finsk og islandsk posisjon i Nordisk råd, herunder gjøre språkene til offisielle arbeidsspråk i arbeidsordningen (A 1685/presidiet). Presidiets betenkning var å gå inn for å styrke språkenes stilling ved at medlemsforslag kan leveres inn på alle språk, og at protokollene skal oversettes, og ved å gi sekretariatet i oppdrag å utrede hvordan man kan forenkle møtestruktur og møtedokumenter med tanke på språk. Presidiet gikk ikke inn for å endre arbeidsordningen. Under behandlingen av saken på sesjonen var det en lengre debatt, og det ble fremsatt flere alternative forslag uten at det ble enighet om spørsmålet. Plenum vedtok punktene om å styrke finsk og islandsk stilling, men å utsette vedtak om endring i arbeidsordningen til Nordisk råds 70. sesjon.

Presidiet hadde gjennom året behandlet et forslag om å gjøre Færøyene til fullverdig medlem av Nordisk råd og Nordisk ministerråd og omfattet av alle nordiske avtaler og konvensjoner (A 1704/presidiet). På sesjonen fremførte Michael Tetzschner (H) presidiets syn på at rådet ikke kunne gå videre med forslaget, da saken gjelder en internasjonal konvensjon rådet ikke har mandat til å endre, fordi saken vedgår en intern og pågående prosess mellom Danmark og Færøyene. Endelig beslutning i saken ble utsatt i påvente av avklaringer rundt prosessen mellom Danmark og Færøyene.

Plenum godkjente presidiets forslag til ny internasjonal strategi for 2018–2022 (A 1740/presidiet) og oppfordret Ministerrådet til å styrke fredsformidling som et nordisk varemerke (A 1698/presidiet).

Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget har arbeidet lenge med å se på hvorvidt det er mulig å finne en løsning for at de nominerte bøkene til Nordisk råds litteraturpris og barne- og ungdomslitteraturpris kan bli oversatt til alle de nordiske språk. Under sesjonen ble det vedtatt en rekommandasjon (A 1705/kultur) om å øke budsjettet til nordisk oversettingsarbeid, samt at disse midlene skulle øremerkes oversettelse av vinnerne av de to litteraturprisene. Jorodd Asphjell (A)var talsperson for forslaget. I sitt innlegg minnet han om at formålet med prisene er å øke interessen for nordisk kultur, og at det er liten sjanse for at bøkene leses i de andre nordiske land om de ikke oversettes. Han påpekte også at det brukes mye ressurser på Nordisk råds priser, og derfor er det viktig at bøkene blir lest.

Etter forslag fra utvalget vedtok også sesjonen en rekommandasjon (A 1720/kultur) om å utrede muligheten for å avskaffe geoblokkering mellom de nordiske landenes digitale tv-tjenester. I lys av endrede medievaner og økt bruk av strømmetjenester mener utvalget at det her er et stort potensial for å øke den kulturelle og språklige forståelsen. Utvalget mener at geoblokkering er et grensehinder og en barriere for kulturell utveksling mellom de nordiske land. Samtidig viser de forståelse for at det er komplekse juridiske og økonomiske hensyn som må ivaretas, og det er bakgrunnen for at de ønsker en utredning om hva som kreves for å få dette til.

Det pågår et arbeid i EU som søker å øke tilgangen til europeiske digitale tjenester, men utvalget mener Norden bør være en foregangsregion. Jorodd Asphjell deltok i debatten med et innlegg hvor han fremhevet viktigheten av at de nordiske borgerne kan se hverandres tv-programmer. Han nevnte også at spørsmålet om geoblokkering var blitt stilt statsminister Erna Solberg under sesjonens spørretime.

Nordisk råd mottok et ministerrådsforslag (B 316/kultur) om å forlenge de nordiske utdannings- og forskningsministrenes program Nordplus med fem år (2018–2022). Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring og støtter prosjekt, nettverk og aktiviteter i Norden og de baltiske land. I tillegg til en forlengelse foreslo også Ministerrådet et par strategiske endringer, da basert på en evaluering gjort i 2015. Forslaget ble behandlet i utvalget, som utarbeidet en rekommandasjon som støttet både forlengelsen og endringene.

Utvalget for et bærekraftig Norden

Ålands samarbeidsminister Nina Fellmann redegjorde for oppfølgingen og implementeringen av Nordisk ministerråds strategi for bærekraftig utvikling for 2016–2017 (dokument 15/2017). Frank Bakke-Jensen redegjorde for et nytt ministerforslag om et nordisk program for implementeringen av Agenda 2030. Bakke-Jensen opplyste at dette er første gang Ministerrådet legger frem et programforslag med en klar oppgave om å implementere både bærekraftstrategien og Agenda 2030. Programforslaget har vært på en omfattende høringsrunde, og Bakke-Jensen takket også Nordisk råd for samarbeidet. Norunn Tveiten Benestad (H) deltok i Nordisk råds arbeidsgruppe for å se på hvordan rådet kan medvirke til å realisere ambisjonene i FNs 2030-mål, og var fornøyd med at arbeidet nå blir forankret i organisasjonen og i utvalgene. Benestad understreket at de nordiske landene har bidratt til å definere satsingsområder og verdigrunnlag i FNs mål, og at det dermed blir viktig å synliggjøre egen innsats i oppfølgingen. Benestad trakk også frem et godt eksempel på hvordan lokalsamfunn kan bidra aktivt, og henviste til Askers nye kommuneplan, der FNs 2030-mål er rammeverk. Rådet vedtok samtid et presidieforslag om Nordisk råds arbeid med Agenda 2030 (A 1730/presidiet).

Finlands samarbeidsminister Anne Berner la frem Nordisk ministerråds arktiske samarbeidsprogram for 2018–2021 (B 319/presidiet). Programmet har fokus på befolkningen i Arktis, vekst, miljø og partnerskap. Et utvalgsforslag om sjøfartssikkerhet i arktiske havområder, ble fremmet på vegne av Utvalget for et bærekraftig Norden. Forslaget tar for seg samarbeid med IMO om Polar Code, som styrer mye av trafikken i polare strøk, forbud mot tungolje og kartlegging og styrking av redningsressurser i Norden. Under debatten ble det blant annet understreket at det ikke holder med Ministerrådets prosjekter, men at rådet ønsker et tettere samarbeid og nordisk lederskap innenfor Arktisk råd og innenfor FNs maritime organisasjon IMO.

Et medlemsforslag om å forsterke forbrukernes rolle i kampen mot klimaforandringene (A 1710/bærekreftig) og et utvalgsforslag om sjøfartsikkerhet i arktiske havområder (A 1721/bærekraftig) ble også vedtatt.

Utvalget for vekst og utvikling

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie presenterte det nye samarbeidsprogrammet for arbeidslivssektoren. Et viktig grunnlag for arbeidet med samarbeidsprogrammet har vært Poul Nielsons strategiske gjennomlysning på arbeidslivsområdet. Tema som arbeidslivets fremtidige kompetansebehov, arbeidsmiljø og problemstillinger knyttet til delingsøkonomi tas videre. Integrering av flyktninger og funksjonshemmede i arbeidslivet har også fått en mer fremtredende plass i det nye programmet.

Utvalget for vekst og utvikling la frem sin betenkning om medlemsforslag om digitalisering i Norden (A 1725/tillväxt). Utvalget bifalt opprettelsen av et ad-hocministerråd for digitalisering og understreket at utbyggingen av et 5G-nettverk i Norden også må komme distriktene til gode.

Utvalget for velferd i Norden

Forslaget om et nordisk medborgerskap ble lagt frem av Anna-Maja Henriksson (Svenska Folkpartiet) på vegne av Utvalget for velferd i Norden. Hensikten med forslaget er at nordiske borgere smidig skal kunne leve, arbeide, studere og flytte innad i Norden ved hjelp av nye digitale løsninger og felles e-ID. Ketil Kjenseth (V) mente at en felles e-ID og e-signatur vil være et godt skritt fremover med å fjerne digitale fartsdumper landene imellom, i en tid der sterke krefter arbeider for strengere grensekontroll og dermed mindre nordisk samhandel. Bente Stein Mathisen (H) mente at forslaget var fremtidsrettet, og viste til at EUs forordning om e-ID og tjenester til bruk ved elektroniske transaksjoner allerede slår fast at landene skal akseptere elektronisk ID som er utstedt i andre EU-land, på linje med det man selv utsteder. Pilotstudier som er gjennomført i Sverige og Norge, viser at dette er vellykket. Forslaget fikk bred støtte og ble godkjent.

Under sesjonens debatt om flyktninger og migrasjon ble innstilling om et styrket nordisk samarbeid for å verne flyktninger og asylretten (A 1694/velferd) behandlet. Forslagsstillerne ønsket blant annet å fjerne grensekontrollen mellom de nordiske land for å verne om den nordiske passfriheten og at de nordiske land skal samarbeide med FN om å ta imot flyktninger og dermed øke sikkerheten rundt asylretten. I tillegg ble det foreslått et nordisk samarbeid om familiegjenforening av flyktninger. Utvalgets talsperson Karen Klint (Venstre, Midtengruppen) hadde stor sympati for intensjonene i forslaget, men viste til at utvalgets flertall ikke ønsket å støtte forslagene slik de forelå. Bente Stein Mathisen (H) mente det er viktig å verne om asylretten og de internasjonale avtalene som de nordiske landene har forpliktet seg til. Stein Mathisen var i sitt innlegg opptatt av å fremme nordisk erfaringsutveksling når det gjelder mottak og integrering av enslige mindreårige flyktninger, som utvalget hadde jobbet mye med. Solfrid Lerbrekk (SV) siterte statsminister Erna Solbergs uttalelse om viktigheten av Europeisk samarbeid om folkeretten og forvaltningen av den. Lerbrekk mente at Norden, som verdens mest integrerte region, burde gå foran ved å vise hvordan et sånt samarbeid burde og kunne fungere. Forslaget ble nedstemt.

Den grønlandske samarbeidsminister Agatha Fontain redegjorde for oppfølgingen av Nordisk ministerråds tverrsektorielle strategi for barn og unge i Norden 2016–2022 (Dokument 9/2017). Fontain opplyste om Ministerrådets mange aktiviteter, samt at de fleste sektorene i Ministerrådet hadde integrert barn og unge i sine samarbeidsprogrammer, strategier og handlingsplaner. Ketil Kjenseth (V) sa i sitt innlegg at det er viktig at innsatsen for barn og unge kommer tidlig og er samordnet, og la frem ønsket om mer forskning på barn og unges psykiske helse og bruk av sosiale medier. Kjenseth trakk frem eksempler fra Norge som f.eks. helsesøster på Snapchat – Helsesista – og tjenesten Slettmeg for å komme bort fra sosiale medier.

Norges barne- og likestillingsminister Solveig Horne redegjorde for Ministerrådets samarbeid om politikken for personer med funksjonsnedsettelser (Dokument 10/2017). Horne takket Nordisk råd for godt samarbeid og viste til at handlingsplanen hadde vært viktig, gitt struktur og bidratt til gode prioriteringer. Horne viste til at flere deler av Nordisk ministerråds organisasjon må ta sektoransvar i arbeidet med funksjonshindre, og at Ministerrådet kan bli bedre til å dele kunnskap om oppfølging av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Horne la til at det snart vil bli lagt frem en ny handlingsplan, der Nordens velferdssenter vil få mandat til å følge opp arbeidet. I debatten som fulgte, tok Jorodd Asphjell (A) opp en henvendelse fra De nordiske hørselshemmedes organisasjoner om de utfordringene de har med å kunne delta aktivt i samfunnet når det gjelder kulturopplevelser, idrettsopplevelser, oversettelse av det som skjer fra parlamentet på tv osv. Asphjell stilte spørsmål om Ministerrådet vil støtte organisasjonenes ønske om en nordisk konferanse i 2018 for å sette søkelyset på utfordringene de har. Horne viste til at det nordiske funksjonshindersamarbeidet de siste årene har konsentrert seg om mer overordnede temaer, og mente at hørselshemmedes situasjon kunne være en del av en konferanse med et bredere perspektiv.

Solveig Horne redegjorde for Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for likestilling (Dokument 11/2017), der hun trakk frem bl.a. Ministerrådets prosjekt som har sett på hvordan de nordiske landene implementerer forpliktelser for å forebygge vold i nære relasjoner, og hvilken beskyttelse og støtte som gis til utsatte. Horne nevnte også pågående og kommende tiltak som går på arbeid for å fjerne hatefulle ytringer, prosjekter med fokus på likestilling og med fokus på maskulinitet og mannsroller, integrering av kvinner med innvandringsbakgrunn. Horne takket for innspill fra velferdsutvalget om å involvere funksjonsnedsettelse, kjønn og LHBTI-perspektivet som diskrimineringsgrunnlag i likestillingsarbeidet, og viste til at det er igangsatt noe arbeid på området.

Statsråd Bent Høie la frem Nordisk ministerråds redegjørelse for helsesamarbeidet i 2017 (Dokument 12/2017) Høie viste blant annet til at det er etablert en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling om legemiddelpriser og -refusjoner, og at det er igangsatt et treårig prioriteringsprosjekt om forskningssamarbeid og helsedata samt nordisk samarbeid om økende resistens mot antimikrobakterielle legemidler. Statsråden opplyste at de nordiske landenes samarbeid om pasientsikkerhet ville fortsette gjennom arbeidet med en ny revisjon av avtalen om et felles nordisk arbeidsmarked for visse helsepersonellgrupper og veterinærer (Arjeplogavtalen), og at det legges opp til at en ny revidert avtale skulle signeres i begynnelsen av 2018. Høie orienterte også om arbeidet med et nordisk utdanningstilbud knyttet til smittevern ved Göteborgs universitet.

Bente Stein Mathisen (H) var velferdsutvalgets talsperson og la i sitt innlegg vekt på at arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier må fortsette, og likedan at det nordiske helsearbeidet om sjeldne diagnoser bør videreutvikles. Stein Mathisen ønsket fortsatt innsats omkring barn og unges psykiske helse og at det blir avsatt midler til et tredje toppmøte om psykisk helse i 2019.

Kontrollsaker

Rasmus Ling (Miljøpartiet) holdt kontrollkomiteens redegjørelse for plenum. Han opplyste at komiteen i september besøkte Nordisk kultursenter i Nuuk, Grønland, og at med dette besøket har komiteen besøkt alle de nordiske institusjonene. Komiteen slo fast at kultursenteret gjør et godt arbeid, men noterte seg at kvaliteten på prosjektsøknader til senteret har delvis lav kvalitet. Komiteen noterte seg også at antall aktivitetsmål i tildelingsbrevet fra Nordisk ministerråd på 54 virket noe høyt for en virksomhet på fire personer, noe komiteen spilte inn til generalsekretæren i Ministerrådet. Det ble også påpekt at det var vanskelig for komiteen å evaluere samlet nordisk nytte av virksomheten basert på aktivitetsmål.

Ling redegjorde også for den årlige granskningsstudien komiteen gjennomfører. I 2017 ble Nordisk journalistsenter evaluert. Konsulentfirmaet Lunicore utførte rapporten på vegne av kontrollkomiteen. Rekommandasjonene til Nordisk ministerråd som følge av evalueringen var blant annet: Journalistsenteret bør få tydeligere mål for sin virksomhet fra Ministerrådet, det bør være økt nordisk fokus i kursinnholdet og bredere nordisk deltakelse og tydeligere gjengivelse av hvilke tiltak midlene fra Ministerrådet brukes til.

Ling sa kontrollkomiteen har gjennomgått årsrapportene fra alle de nordiske institusjonene, uten å finne større anmerkninger i disse. Komiteen har også gått igjennom revisjonsrapporter for Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond, samtlige uten merknader.

6.9 Nordisk råds priser

I 2017 ble prisene delt ut ved en høytidelig prisoverrekkelse i Finlandiahuset i Helsingfors. Nordisk råds fire priser er på 350 000 danske kroner hver.

Nordisk råds natur- og miljøpris gikk til det finske foretaket RePack for sin utvikling av gjenbruksemballasje og retursystem til e-handel. Fra Norge var foreningen Hold Norge Rent, Restarters Oslo og Eyde-klyngen nominert.

Nordisk råds filmpris gikk til «Tyttö nimeltä Varpu» (Little Wing) av den finske instruktør og manusforfatter Selma Vilhunen, og produsentene Kaarle Aho og Kai Nordberg. Nominert fra Norge var Fluefangeren av instruktør og manusforfatter Izer Aliu og produsent Khalid Maimouni.

Nordisk råds litteraturpris gikk til romanen «Erindring om kærligheden», skrevet av den danske forfatteren Kirsten Thorup. Nominerte fra Norge var romanen «Termin. En fremstilling om vold» av Henrik Nor-Hansen, og romanen «Arv og miljø» av Vigdis Hjorth.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til «Djur som ingen sett utom vi» av forfatteren Ulf Stark og illustratøren Linda Bondestam. Fra Norge var følgende bøker nominert: «Far din» av Bjørn Ingvaldsen, og «Ungdomsskolen» av Anders N. Kvammen.

Nordisk råds musikkpris gikk til den finske dirigenten Susanna Mälkki. Fra Norge var Lise Davidsen (sopran) og gruppen Supersilent nominert.

Førre kapittel
Neste kapittel