5. Riksrevisjonen

Iht. lov om riksrevisjonen ledes revisjonen av et kollegium av fem riksrevisorer valgt av Stortinget i medhold av Grunnloven § 75 k. Riksrevisorene og personlige varamedlemmer for disse velges av Stortinget for fire år om gangen med virkning fra 1. januar året etter stortingsvalget. Stortinget velger også leder og nestleder i kollegiet, og lederen i kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.

Valgkomiteen i Stortinget avgir innstilling om valget, og det er praksis for at partigruppene foreslår kandidater i tråd med gruppenes forholdsmessige størrelse.

Det er ingen formelle begrensninger for hvem som kan velges som medlem av kollegiet, men loven har i § 19 en habilitetsregel som kan legge noen rammer for hvem som kan velges. § 19 første ledd lyder:

«Ingen som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen kan utføre revisjons- eller kontrolloppdrag dersom vedkommende eller dennes nærstående har en slik tilknytning til revidert eller kontrollert virksomhet, dets ansatte eller tillitsvalgte, eller det for øvrig foreligger slike særegne forhold at dette kan svekke tilliten til vedkommendes uavhengighet eller objektivitet.»

Medlemmer av kollegiet er:

Per-Kristian Foss, leder

Helga Pedersen, nestleder

Gunn Karin Gjul

Arve Lønnum

Anne Tingelstad Wøien

Kollegiets funksjonsperiode er 1. januar 2018–31. desember 2021.

Utvalgets merknader

Utvalget har drøftet om medlemmene av kollegiet bør velges for perioder som ikke sammenfaller med stortingsperiodene.

Når medlemmene av kollegiet velges rett etter et stortingsvalg, er det ikke unaturlig at valgene ses i sammenheng med andre valg som foretas i samme periode. En fordel med det er at gruppene kan foreta en helhetlig vurdering av ulike eksterne verv som de skal foreslå kandidater til i stortingsperioden. En mulig ulempe i denne sammenhengen er at andre hensyn enn kandidatenes egnethet til nettopp dette vervet kan bli et element i en totalvurdering.

Utvalget har også drøftet om det er grunn til å gi regler som avgrenser valgbarhet for medlemmene av kollegiet. Utvalget ser at det kan skape utfordringer for medlemmene av kollegiet hvis de har en tydelig tilknytning til virksomheter som skal revideres, eller det foreligger andre forhold som kan føre til at de blir inhabile i viktige saker Riksrevisjonen skal behandle. Det vises i den forbindelse til den særlige habiltetsregelen i riksrevisjonsloven § 19.

Flertallet i utvalget, alle unntatt Bjørnar Moxnes, mener at det ikke er grunn til å endre valgperiodene for kollegiet. Det at flere verv skal besettes i løpet av samme periode, betyr ikke at det ikke tas hensyn til både kvalifikasjoner og personlig egnethet når de ulike vervene skal besettes. Erfaringene med dagens ordning tilsier ikke etter flertallets syn at det er nødvendig å gjøre endringer på dette punkt.

Flertallet mener dagens ordning i all hovedsak fungerer godt. Ved at gruppene foreslår medlemmer ut fra sin forholdsmessige størrelse, vil kollegiet reflektere ulike politiske ståsteder og ha en bredde som Riksrevisjonen som organ er tjent med. Flertallet peker på at partigruppene må være oppmerksomme på habilitetsproblematikken når de lanserer sine kandidater, og ta tilbørlig hensyn til dette. En regelfestet begrensning av valgbarhet er vanskelig å utforme fordi flere tidligere posisjoner kan by på de nevnte utfordringer. Å avgrense eksplisitt mot enkelte konkrete stillinger vil ikke nødvendigvis gi et dekkende bilde.

Et annet flertall, alle unntatt Petter Eide og Bjørnar Moxnes, mener at tidligere posisjoner, f.eks. i regjeringen, ikke bør diskvalifisere noen fra å kunne velges som riksrevisor.

Utvalgets medlemmer Petter Eide og Bjørnar Moxnes mener at tidligere finansministre ikke bør kunne velges som riksrevisor. Disse medlemmer peker på at en finansminister vil har et overordnet ansvar for en regjerings økonomiske disposisjoner – et ansvar som i særlig grad berøres av Riksrevisjonens kontroll. Det vil derfor være et ryddig utgangspunkt om tidligere finansministre ikke kan velges til vervet som riksrevisor.

Disse medlemmer foreslår at Stortinget vedtar en endring i riksrevisjonsloven som fastslår at tidligere finansministre ikke kan velges som leder for Riksrevisjonen.

Utvalgets medlem Bjørnar Moxnes mener heller ikke medlemmer av et sittende regjeringsparti bør kunne velges som riksrevisor.

Det er avgjørende for tilliten til Riksrevisjonen at dens øverste leder og talsmann utad fremstår uten noen bindinger til den regjering han/hun skal kontrollere. Selv om flere riksrevisorer i praksis har hatt en tydelig og uavhengig profil i forhold til regjeringer utgått fra eget parti, er det et prinsipielt spørsmål om en riksrevisor bør ha en slik kobling. Dette medlem viser til at det er fast praksis for at leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kommer fra et parti fra opposisjonen. Selv om dette er et politisk verv, i motsetning til vervet som riksrevisor, ligger det også til grunn for denne praksisen en erkjennelse av at kontrollfunksjonen stiller særlige krav til tillit og uhildethet.

Dette medlem mener for øvrig det vil være en fordel om valgperioden for kollegiet i Riksrevisjonen endres slik at den ikke er parallell med valgperioden for storting og regjering. Man bør også unngå at disse vervene ses i sammenheng med andre verv som skal fordeles rett etter et stortingsvalg. Valgperiodens varighet bør derfor utvides til seks år.

Dette medlem anbefaler at Stortinget vedtar en endring i riksrevisjonsloven som fastslår at riksrevisorene og deres varamedlemmer velges av Stortinget for seks år om gangen med virkning fra 1. januar påfølgende år, og at lederen av Riksrevisjonen ikke kan tilhøre et sittende regjeringsparti.

Førre kapittel
Neste kapittel