I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort
slikt
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
gjøres følgende endringer:
I § 100 a første ledd første punktum tilføyes
§§ «202 a annet ledd» og «216 o» i opplistingen.
§ 100 a annet ledd skal lyde:
Advokaten skal vareta den mistenktes og eventuelle
tredjepersoners interesser i forbindelse med rettens behandling
av begjæringen. Samme advokat skal så langt det er mulig
oppnevnes ved begjæring om forlengelse av bruken av tvangsmidler
og ved begjæring om andre tvangsmidler mot mistenkte som nevnt i
første ledd. Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen
og grunnlaget for den, har etter anmodning krav på innsyn i sakens
dokumenter med de begrensninger som følger av §§ 242 og 242 a, har
krav på varsel til og tilstedeværelse under rettsmøte
til behandling av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten
treffer avgjørelse. Påtalemyndigheten skal fremme begjæring
om forlengelse så tidlig at advokaten kan få varsel senest dagen
før rettsmøtet holdes. Advokaten kan anke rettens kjennelse.
Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.
§ 100 a fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Forbudet gjelder frem til mistenkte gjennom dokumentinnsyn
får de samme opplysningene som forsvareren.
§ 200 a første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller
forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel
i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123,
125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136
a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231,
337 jf. 231, eller 340 jf. 231 eller av lov om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd kan
retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten
underretning til den mistenkte eller andre.
§ 200 a tredje og fjerde ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at
underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid
kan utsettes dersom underretning vil være vesentlig til skade
for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en
lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller
hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av
straffeloven kapittel 17 kan retten beslutte at underretning kan
utsettes for inntil 6 måneder om gangen. I andre saker kan retten
beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen.
Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter
tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning,
kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut
eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates
helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig
skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en
annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning,
eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216
f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og
syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 200 a nåværende fjerde til syvende ledd blir femte til
nytt åttende ledd.
Kapittel 15 a overskriften skal lyde:Kapittel 15 a. Skjult kameraovervåking og
teknisk sporing
§ 202 a skal lyde:
Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller
flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff
enn fengsel i 6 måneder, kan politiet iverksette skjult kameraovervåking
på eller fra offentlig sted når slik
overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen. Beslutning
treffes av retten.
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse
til å iverksette skjult kameraovervåking på privat sted når noen
med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en
handling
a) som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 10 år eller mer
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126,
127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136 a, 231, 254, 257,
311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231 eller 340 jf. 231 eller
av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og
teknologi mv. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket
og deres opphold her § 108 femte ledd.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at
slik overvåking vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken,
og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
§ 196 gjelder tilsvarende.
Som kameraovervåking regnes vedvarende eller regelmessig
gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk
virkende overvåkingskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som
kameraovervåking anses overvåking med mulighet for opptak av bildemateriale.
Det kan ikke gis tillatelse til å overvåke noens private hjem etter
bestemmelsen her.
Tillatelse etter annet ledd kan bare gis for sted hvor
det må antas at den mistenkte vil oppholde seg. Tillatelse til overvåking
av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører
samtaler av svært fortrolig art eller av redaksjonslokale eller
tilsvarende sted hvor redaktør eller journalist fører samtaler av
yrkesmessig art, kan bare gis når det foreligger særlige grunner,
såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken.
Tillatelse til skjult kameraovervåking etter bestemmelsen
her gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt
nødvendig og høyst 4 uker.
Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen
vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor rettens
avgjørelse. § 216 d gjelder tilsvarende.
Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet foreta
innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er nødvendig for
å gjennomføre kameraovervåkingen.
Avgjørelse om skjult kameraovervåking treffes uten
at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang
til å uttale seg, og avgjørelsen blir ikke meddelt dem. Ved tillatelse
etter annet ledd skal likevel mistenkte og den som har rådighet
over stedet, underrettes om overvåkingen når den er avsluttet. § 216
j gjelder tilsvarende.
§ 202 b første ledd første punktum skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller
forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel
i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123,
125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 198 eller 254, kan
påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy,
gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor den mistenkte
eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing).
§ 202 c første ledd første punktum innledningen skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller
forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel
i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123,
125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136,
136 a eller 254, eller som rammes av lov om kontroll
med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5,
kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å
§ 202 c sjette og nytt syvende ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om
sporingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom
underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i
saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det
kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder
eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker
om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten beslutte
at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen. I andre
saker kan utsatt underretning besluttes for inntil 8 uker om gangen.
Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter
tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning,
kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.
Tredje ledd gjelder tilsvarende.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut
eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates
helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig
skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en
annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning,
eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216
f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og
syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 202 e annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom underretning vil være til vesentlig skade for
etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse
hvor det kan besluttes utsatt underretning, kan retten
beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal unnlates og underretning
om kjennelsen utsettes.
§ 208 a første og annet ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller
forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff
enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten beslutte
at underretning om beslaget til den mistenkte eller andre som rammes
av beslaget, kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning
vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller
en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes
utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder
eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker
om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse
på samme vilkår beslutte at underretning kan utsettes ytterligere
for inntil 6 måneder om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker
beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker
om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter
tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning,
kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder. § 196
gjelder tilsvarende.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut
eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates
helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig
skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en
annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning,
eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216
f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og
syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 210 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen
vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor beslutning av
retten.
§ 210 a første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller
forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff
enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten beslutte
at underretning om utleveringspålegg etter § 210 til den mistenkte
eller andre som rammes av utleveringspålegget, kan utsettes for
inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade
for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en
lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller
hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av
straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår
beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder
om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning
kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens
art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving
etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning
kan utsettes i inntil 4 måneder.
§ 210 c første og annet ledd skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte at underretning til
den mistenkte om utleveringspålegg etter § 210 b kan utsettes for
inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade
for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en
lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller
hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av
straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår
beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder
om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning
kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens
art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving
etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning
kan utsettes i inntil 4 måneder.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut
eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates
helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig
skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en
annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning,
eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216
f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og
syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 210 c femte ledd skal lyde:
§ 216 d gjelder tilsvarende.
§ 211 og 212 oppheves.
§ 216 a første ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126,
127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136
a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337
jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport
av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller
av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte
ledd.
§ 216 b annet ledd bokstav c, d og ny e skal lyde:
c) å identifisere eller lokalisere anlegg
som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr,
d) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes
ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som
i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse
med anlegg som nevnt i bokstav a, andre data
knyttet til kommunikasjon, og den geografiske posisjonen
til et slikt anlegg,
e) å overføre skjulte signaler til anlegg som nevnt
i bokstav a, i forbindelse med tiltak som nevnt i bokstav c og d.
§ 216 i første ledd skal lyde:
§ 216 i. Alle skal bevare taushet om at det er begjært
eller besluttet kommunikasjonskontroll i en sak, og om opplysninger
som fremkommer ved kontrollen. Det samme gjelder andre opplysninger
som er av betydning for etterforskningen, og som de blir kjent med i
forbindelse med kontrollen eller saken. Taushetsplikten er ikke
til hinder for at opplysningene brukes
a) som ledd i etterforskningen av et straffbart
forhold, herunder i avhør av de mistenkte,
b) som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet
kontrollen,
c) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin
art kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene
stammer fra,
d) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin
art ikke kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll
som opplysningene stammer fra, såfremt slik bruk etter sakens art
og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og
oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig grad
ville ha blitt vanskeliggjort. Er det andre forholdet påtalt som en
overtredelse som kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll
som opplysningene stammer fra, eller belyser opplysningene også
et straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet slik
kontroll, kan opplysningene uansett brukes som bevis,
e) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
f) for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff,
g) for å gi opplysninger til kontrollutvalget, eller
h) for å gi underretning etter § 216 j.
§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 216 j skal lyde:
Mistenkte og den som har rådighet over kommunikasjonsanlegget
skal underrettes om kommunikasjonskontrollen når den er avsluttet.
Retten kan likevel ved kjennelse beslutte at underretning kan utsettes dersom
underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i
saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det
kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets
etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt
nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan
retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder
om gangen. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan
utsettes for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art
eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter
8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning
kan utsettes i inntil 4 måneder.
Utsatt underretning må begjæres innen to uker
etter at kontrollen er avsluttet. Retten skal uten ugrunnet opphold
ta stilling til begjæringen.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut
eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates
helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig
skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en
annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning,
eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene
for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e og § 216 f annet ledd
gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt
og ikke forlenget, skal mistenkte og den som har rådigheten over
kommunikasjonsanlegget underrettes om kjennelsen og om kontrollen.
Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen,
gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er
stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten
tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke utover 24 timer. § 197
tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
Selv om det er besluttet at underretning kan utsettes
eller unnlates, kan enhver begjære underretning om hvorvidt han
eller hun har vært undergitt kommunikasjonskontroll etter dette
kapitlet. Underretning skal gis med mindre det foreligger omstendigheter som
nevnt i første ledd annet punktum. Avslag på begjæringen kan bringes
inn for retten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. § 216 e gjelder
tilsvarende. Underretning kan bare gis om kommunikasjonskontroll
som er besluttet etter at denne bestemmelsen er trådt i kraft.
Kongen kan gi nærmere regler om underretning ved
kommunikasjonskontroll som skjer på begjæring fra utenlandske myndigheter.
§ 216 m første ledd bokstav b og c skal lyde:
§ 216 m sjette ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 216 d til 216 k gjelder tilsvarende,
likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer enn to uker
om gangen og etterfølgende underretning gis til mistenkte
og den som har rådigheten over det stedet som avlyttes.
Nytt kapittel 16 d skal lyde:Kap 16 d. Dataavlesing
§ 216 o. Retten kan ved kjennelse gi politiet
tillatelse til å foreta avlesing av ikke offentlig tilgjengelige opplysninger
i et datasystem (dataavlesing) når noen med skjellig grunn mistenkes
for en handling eller forsøk på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel
i 10 år eller mer
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127
jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136 a, 232, 254, 257, 311,
333, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med
eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller
av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108
femte ledd.
Dataavlesing kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes
på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 20 første ledd. Det gjelder
også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist
skyld.
Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må
antas at dataavlesing vil være av vesentlig betydning for å oppklare
saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
§ 216 c annet ledd gjelder tilsvarende.
Det kan bare gis tillatelse til å avlese bestemte datasystemer
eller brukerkontoer til nettverksbaserte kommunikasjons- og lagringstjenester
som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke. Avlesingen
kan omfatte kommunikasjon, elektronisk lagrede data og andre opplysninger
om bruk av datasystemet eller brukerkontoen.
§§ 216 d til 216 k gjelder tilsvarende, likevel slik at
rettens tillatelse ikke kan gis for mer enn to uker om gangen. Eventuelt
utstyr som er benyttet for å gjennomføre dataavlesingen skal fjernes
snarest mulig etter avlesingsperiodens utløp.
§ 216 p. Dataavlesing etter § 216 o kan bare utføres av
personell som er særlig skikket til det og som utpekes av politimesteren,
sjef PST eller den som bemyndiges. Avlesingen kan foretas ved hjelp
av tekniske innretninger, dataprogram eller på annen måte. § 199
a gjelder tilsvarende. Politiet kan bryte eller omgå beskyttelse
i datasystemet dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre avlesingen.
Tekniske innretninger og dataprogram kan installeres i datasystemet
og i annen maskinvare som kan knyttes til datasystemet. Når retten
ikke bestemmer noe annet, kan politiet også foreta innbrudd for
å plassere eller fjerne tekniske innretninger eller dataprogram
som er nødvendig for å gjennomføre dataavlesingen.
Dataavlesingen skal innrettes slik at det ikke unødig fanges
opp opplysninger om andre enn mistenktes bruk av datasystemet. Avlesingen
skal utføres slik at det ikke unødig voldes fare for driftshindring
eller for skade på utrustning eller data. Politiet skal så vidt
mulig avverge fare for at noen som følge av gjennomføringen settes
i stand til å skaffe seg uberettiget tilgang til datasystemet eller
vernet informasjon eller til å begå andre straffbare handlinger.
§ 222 d første til tredje ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til som
ledd i etterforsking å nytte tvangsmidler som nevnt i kapittel 15,
15 a, 16, 16 a, 16 b og 16 d når det er rimelig grunn til å tro
at noen kommer til å begå en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 131 eller 134,
b) straffeloven § 275, eller
c) straffeloven §§ 232 annet ledd eller 328, jf.
§ 79 bokstav c.
Politiets sikkerhetstjeneste kan også gis slik tillatelse
når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til
å begå en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 111, 113, 115, 117, 119, 123, 126, 127,
128 første punktum, 129, 133, 135, 136, 136 a
eller 142,
b) lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi m.v. § 5,
c) straffeloven §§ 139, 140, 192, 194, 238, 239, 240, 241,
242, 355, 356, 357 eller 358 og som begås med sabotasjehensikt,
eller
d) straffeloven §§ 251, 254, 256, 263 eller273og som
retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen,
Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre
stater.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at inngrepet
vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne avverge handlingen
og at avverging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202
a annet ledd, 202 c, 216 a, 216 m og 216 o kan
bare gis når særlige grunner tilsier det. Politiets sikkerhetstjeneste
kan bare gis tillatelse til å romavlytte, jf. § 216 m, når det er
grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes
av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 131, 133, 134 eller 142, eller
av §§ 251, 254, 256, 263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer
av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter
for tilsvarende organer i andre stater.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende
endringer:
§ 17 d første og annet ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste
tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler
som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210
a, § 210 c, 216 a, 216 b, 216 m eller
216 o dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder
en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 131, 133 og 134,
b) straffeloven §§ 121 til 126,
c) straffeloven § 142,
d) straffeloven §§ 251, 254, 256, 263, 273 eller
275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen,
Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre
stater.
Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro
at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne
forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil
bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art og forholdene ellers
ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler
som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202
c, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige
grunner tilsier det. Det kan ikke gis tillatelse til å
romavlytte noens private hjem etter bestemmelsen her. Det kan bare
gis tillatelse til å ransake eller ved dataavlesing å gjøre innbrudd
i noens private hjem etter bestemmelsen her når det er grunn til
å undersøke om noen forbereder en handling som nevnt i første ledd
bokstav a.
§ 17 d tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten til
å forebygge et forhold som nevnt i første ledd bokstav a
eller d vil gå tapt, kan ordre fra sjefen eller den assisterende
sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse
av retten, bortsett fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven
§ 216 m.
I lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven
mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) gjøres følgende endringer:
Endringen i straffeprosessloven § 202 a nytt
fjerde ledd blir nytt tiende ledd.
Endringen i straffeprosessloven § 202 c nytt syvende ledd blir
nytt åttende ledd.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Olemic Thommessen |
president |