Spørsmål
Terje Halleland (FrP): Mitt spørsmål går til statsråd Sveinung Rotevatn.
I klimaplanen har regjeringen foreslått mer enn en tredobling av CO2-avgiften på norske arbeidsplasser, til 2 000 kr per tonn innen 2030. Dette er et skyhøyt avgiftsnivå, som vil gå rett inn på bunnlinjen til norske bedrifter og industrien vår. For Fremskrittspartiet har det vært helt uaktuelt å støtte en sånn form for særnorsk avgiftsøkning, rett og slett fordi vi mener at konsekvensene blir en svekkelse av konkurransekraften til næringslivet vårt og kan bety nedleggelse av norske arbeidsplasser eller at bedriftene flagger ut.
I høringsrunden til klimaplanen kom det klart og tydelig fram at Fremskrittspartiet ikke er alene om å mene dette. Flere bedrifter og organisasjoner uttrykte frykt for hvilke konsekvenser dette avgiftsnivået vil få for både arbeidsplasser og framtidig verdiskaping.
Norges Fiskarlag mente bl.a. at den norske fiskeflåten, som består av rundt 6 000 små og store fartøy, ikke har noen realistisk mulighet til å bytte energibærer i nærmeste framtid, og at en tredobling av CO2-avgiften for dem kun vil fungere som enda en fiskalavgift til staten, noe som reduserer lønnsomhet og truer arbeidsplasser.
NHO Luftfart sier at den foreslåtte økningen i CO2-avgiften vil gi et flyrutetilbud som vil bli dårligere og langt dyrere i årene som kommer, og omtaler regjeringens avgiftsøkning som ren symbolpolitikk.
Med denne rettmessige frykten til mange norske bedrifter som bakteppe mener jeg at både norske arbeidstakere og norske bedrifter, de som holder hjulene i gang og finansierer velferdssamfunnet vårt, har rett på noen svar. Hvilke finansielle vurderinger og konsekvensutredninger har regjeringen lagt til grunn for den foreslåtte og drastiske økningen av CO2-avgiften?