Spørsmål
Anette Trettebergstuen (A): Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.
Det er uten tvil ungene og de mest sårbare blant ungene som betaler den største prisen for koronapandemien og nedstengninger. Et fra før overfylt barnevern uten nok folk er et eksempel på hvor ille det nå er fatt. Barn og unge som trenger spesiell innsats for å få sine behov ivaretatt, og deres foreldre, har gjennom de ulike nedstengningene opplevd at avlastningstilbud og nødvendig oppfølging har blitt tatt fra dem helt eller er blitt drastisk redusert på grunn av smittevernhensyn. Mange foreldre rundt omkring og ungene deres er veldig slitne nå.
I vår forsikret barneministeren om at regjeringen sørget for at alle kommuner både skulle være i stand til, og også bli fulgt opp på, å opprettholde avlastningstilbud og hjelpetilbud og å finne andre og likeverdige løsninger der smittevernhensyn ga behov for endringer. De skulle altså få behovene sine ivaretatt. Det har ikke skjedd. Både foreldregruppa Løvemammaene og en undersøkelse fra Handikappede Barns Foreldreforening viser et grovt sprik mellom barneministerens løfte og virkeligheten for disse ungene og foreldrene. Foreldre og unger har mistet all støtte, møter stengte i stedet for åpne dører, og fortvilte ansatte i kommuner rundt omkring har ropt på ressurser for nettopp å kunne håndtere dette gjennom krisen.
Hvorfor har ikke barneministeren klart å se til at løftet hans om at de mest sårbare ungene våre skulle få behovene sine ivaretatt samtidig som man ivaretok smittevernet, er blitt holdt?