Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): 100 milliarder er et enormt tall, hentet fra statsbudsjettet. Det dekker kostnadene til politi, forsvar, barnetrygd og kontantstøtte. Men 100 milliarder beskriver også et annet tall, og det er det regjeringen legger opp til å bruke på uføretrygd neste år. Det tallet har økt fra litt over 60 milliarder i 2014, og det passerer altså 100 milliarder nå. Men bak dette tallet skjuler det seg mennesker – 357 000 nordmenn – og det er forventet å øke med 25 000 til neste år. Mange av dem er for syke til å jobbe, de skal ha trygghet for å kunne leve et verdig liv, men mange ønsker å jobbe, og det mange opplever nå, er at det er vanskelig å komme inn, og mange opplever at de skyves ut. Politikken virker ikke for å snu denne utviklingen. Det var en prioritet for Erna Solberg da hun ble statsminister, og vi går i gal retning.
I fjor inviterte statsministeren til en inkluderingsdugnad – flere skulle komme i jobb. De som hadde hull i cv-en, skulle få en mulighet. Vel og bra, men avstanden mellom de fagre ordene og utviklingen går i gal retning. Men «nå skal vi i gang med tidligere, bedre og tettere oppfølging fra NAV», sier arbeidsministeren. Hun sier det i 2019 – «nå» skal man i gang med det. Et tydeligere tegn på at dette ikke har vært nok prioritert de siste årene, kan vi vanskelig se.
Arbeiderpartiet mener vi trenger en bredere aktivitetsreform for unge uføre, med jobbgaranti, mer ressurser og tilrettelagt kompetanse i Nav, og at vi kan følge opp faglig de som sliter psykisk. Det er opplagt at denne innsatsen fra regjeringen ikke er god nok med den utviklingen vi ser.
Mener statsministeren fortsatt at inkluderingsdugnaden som hun har tatt til orde for, har det som trengs for å hjelpe flere inn i arbeid og snu denne trenden som setter så mange nordmenn i en krevende situasjon?