Spørsmål
Martin Henriksen (A): Det er ikke bare fødetilbudet som skaper engasjement i distriktet for tida. Forslaget om å endre strukturen ved Nord universitet har skapt sterke reaksjoner lokalt, særlig på Helgeland og i Trøndelag. Bekymringen er at viktige utdanninger som sørger for at man får fagfolk til yrker som er viktige for velferden vår, bygges ned. Vi ser allerede mangel på sykepleiere, mangel på lærere, og det ser man ikke minst i Helgeland og i nordlige Trøndelag.
Spørsmålet er hva regjeringa vil foreta seg i denne situasjonen. Det var regjeringa som tok initiativ til sammenslåingen av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og det er også regjeringa som har bedt Nord universitet om å endre strukturen sin. Det gjorde de i tildelingsbrevet som ble sendt i desember 2018. Det er regjeringas styringssignaler til universitetet. Nå får jo regjeringa det de har bedt om, og når reaksjonene på forslaget fra styret i Nord universitet kommer, forsøker egentlig regjeringa å si to ting på én gang. På den ene sida har de gitt beskjed om at strukturen må endres, og statsministeren har også sagt at prosessen må få gå, og at hun ikke vil instruere styret. Det sa hun senest til Namdalsavisa i går. På den andre sida har forsknings- og høyere utdanningsministeren sendt et brev til styret i universitetet der hun har bedt dem ta hensyn til regionale behov.
Regjeringa sender dermed ganske forvirrende signaler både til universitetet og til regionen. Man sier én ting i tildelingsbrevet og nå noe annet til lokalmedia. Det skaper usikkerhet både i regionen og i høyere utdanningssektoren om hvordan man skal styre universiteter og høyskoler framover. Derfor vil jeg spørre statsministeren om hun kan være med og oppklare den usikkerheten som er skapt, om hun kan være tydelig på hvilke av signalene regjeringa har sendt, hun mener styret i Nord universitet nå skal følge opp.