Vi fortsetter med kraft. Mangel på kraft er dessverre i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Under denne regjeringen er det så langt gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Faktisk ble det gitt konsesjon til 0,022 TWh i fjerde kvartal i fjor. Strømprisene er fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, og prognosene viser at Norge risikerer kraftunderskudd om få år. Industrien sliter med knapphet på kraft og nett uten utsikter til bedring. Som vi hørte av svaret fra statsråden til representanten Halleland, er det liten kriseforståelse å spore hos ham. Faktisk så leverer ikke statsråd Aasland en eneste sak til Stortinget denne våren som kan gi mer kraft, bedre nett eller billigere strøm. I tildelingsbrevet til NVE for 2024 bes etaten om å prioritere alt, og dermed i praksis ingenting. Blant de 48 målene NVE skal innfri i 2024 er det ingen eksplisitte føringer om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, eller at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid, ut over at etaten fortløpende skal se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden. Dermed må aktører som ønsker å bygge ut nytt nett eller ny kraftproduksjon, fremdeles belage seg på å vente i årevis på konsesjonsbehandling. Et av tiltakene som kunne fått ned saksbehandlingstiden, er å benytte eksterne konsulenter i deler av prosessen. På dette punktet er imidlertid tildelingsbrevet tydelig: Bruken av eksterne konsulenter skal ned. Statsråden forsvarer seg gjerne med at NVE har fått tilført flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden, men NVE har altså ikke ett konkret mål eller krav om redusert saksbehandlingstid, og skal heller ikke rapportere på dette. Resultatet etter to og et halvt år med regjeringens energipolitikk er altså mer ressurser inn og færre konsesjoner ut. Er statsråden fornøyd med egen etatsstyring og resultatene av egen kraftpolitikk?

I dag har vi lært at landbruksministeren har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord. Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt. Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting skjedd. Norsk industri er nå bekymret for innretningen på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk, men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke. Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i denne saken?

Om ikke regjeringen og statsråd Aasland ser at det må være en viss sammenheng mellom mål og midler i kraftpolitikken, og om det er slik at frykten for at noen skal risikere å tjene penger, er sterkere enn frykten for kraftmangel, høye strømpriser og klimamål som ryker

Om statsråden mener at det er akseptabelt at søknader om å øke kraftproduksjonen må vente i to og et halvt år på å få tildelt saksbehandler i NVE

Om statsråden kan bekrefte at regjeringen vil gjennomføre EUs ren energi-pakken i Norge

Om hvilken betydning mener klima- og miljøministeren at en tilslutning til CBAM vil få for CO2-kompensasjonsordningen for industrien

Om nedsettelse av et utvalg som skal vurdere vurdere ulike tiltak i kraftsektoren som statsrådens egne fagetater allerede har vurdert, er et uttrykk for mistillit til egne fagmyndigheter, eller om de handler om at man skal berge regjeringspartiene gjennom landsmøtesesongen

Om regjeringen på bakgrunn av den alvorlige kraftsituasjonen vi står vil snu og lyse ut full utbyggingen av Sørlige Nordsjø II

Om hva statsråden tenker om at klima ikke skal prioriteres av Arbeiderpartiet i den tiden vi står i, og med den store omstillingen som samfunnet skal gjennom

Om hva som er grunnen til at regjeringen har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå for havvindsatsning enn det Høyre og flere andre partier har foreslått, og om regjeringen og regjeringspartiene vil være villige til å være med på et høyere ambisjonsnivå og et raskere tempo som en del av et forlik i Stortinget

Om hvilke konsekvenser situasjonen i Ukraina får for norsk energi- og kraftpolitikk i tiden fremover

Om hva statsministeren vil si til Europa om hva som er norske posisjoner i spørsmålet om karbontoll når han reiser til Brussel for å møte beslutningstakere og delta på seminarer om grønn industri

Om statsråden kan oppklare hva regjeringen har gjort for havvind de siste 100 dagene, helt konkret, foruten å forsinke satsingen

Om statsråden er bekymret for at en forsinkelse i utbygging av havvind på grunn av uenighet innad i regjeringen kan svekke Norges mulighet til å nå sine klimamål

Om hva grunnen er til at statsråden la frem et vesentlig svakere klimabudsjett i tilleggsproposisjonen enn det Solberg-regjeringen gjorde, og om statsråden mener at tilleggsproposisjonen består klimatesten

Om hvorvidt statsråden kan forsvare at det tar så lang tid for Miljøverndepartementet å fatte beslutninger i ulike saker, og om man ser hvor uheldig det er for kommuner og private aktører, som venter på avklaring i store og viktige prosjekter

Om hvilke konsekvenser det vil få for staten som eier av Folldal Gruver at en ikke har oppnådd noen bedring i utslippsnivå og vannkvalitet i Folla elv

Om hvorfor ikke regjeringen har fulgt opp klimaforliket på konkrete tiltak som ville bidra til reelle utslippsreduksjoner, slik som å innføre støtteordninger, mål for energieffektivisering og øke bevilgninger til forskningen

Om hvordan statsråden kan begrunne at svarthalespoven kvalifiserer som prioritert art etter naturmangfoldloven, med de konsekvenser dette har for landbruket på Jæren

Det er i dag grunnavgift på PET-flasker som gjenvinnes på kr. 1,06. Det er ingen tilsvarende avgift på flasker som gjenbrukes. Kan forskjellsbehandlingen av gjenbruksflasker og PET-flasker i avgiftssystemet forsvares i et miljøperspektiv?