Dokument nr. 15:1048 (2021-2022) Innlevert: 26.01.2022 Sendt: 27.01.2022 Svart på: 04.02.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre
Kari-Anne Jønnes (H): I et intervju i Klassekampen 22. januar kommenterer statsminister Støre utviklingen i barnehagesektoren og regjeringens arbeid. Statsministeren refereres: "Konsernene kom inn. Foreldrenes penger havnet i lommer langt utenfor Norge." Mener Statsministeren dette er en dekkende beskrivelse for hvordan foreldrebetalingen forvaltes i private barnehager?
Jonas Gahr Støre: Det vises til spørsmål fra representanten Kari-Anne Jønnes til statsministeren som han har bedt meg svare på.Regjeringens mål er barnehager av høy kvalitet i hele landet, der foreldrebetalingen og tilskuddene fra kommunen går til å skape et best mulig barnehagetilbud for barna. Dagens regelverk for private barnehager stammer fra en tid da sektoren så helt annerledes ut enn i dag. Blant annet synliggjør salg av barnehageeiendom til utlandet et nytt utviklingstrekk i sektoren. For private aktører er det naturlig å restrukturere og organisere virksomheten sin i tråd med det aktørene anser som formålstjenlig. Jeg mener likevel at det er bekymringsfullt med denne typen tilpasninger i barnehagesektoren. Barnehagene er ikke et sted hvor man bør ha investorer som er ute etter å optimalisere risiko og maksimere avkastning. At vi får denne type kjøp og salg av bygg som er ment å huse viktige velferdstjenester, er etter mitt syn et tydelig tegn på at reglene må endres og strammes inn. Det er ikke i tråd med regjeringens barnehagepolitikk.I 2019 mottok private barnehager om lag 22,5 mrd. kroner i offentlige tilskudd og 4 mrd. kroner i foreldrebetaling. Nesten 40 prosent av de ordinære private barnehagene hadde en driftsmargin på over 5 prosent. Driftsmarginene i 2019 er gått noe ned siden 2018, blant annet som følge av innføringen av bemanningsnormen. Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten) mener at private barnehager, trenger driftsmarginer på mellom tre og fem prosent for å ha en sunn økonomi over tid. Det betyr at mange private barnehager får høyere tilskudd enn det de trenger. Samtidig skal vi heller ikke glemme at om lag en tredjedel av de private barnehagene går med underskudd. Det er ideelle barnehager som har høyest andel som går med underskudd. Vi vet at enkeltstående og ideelle barnehager har en betydelig mer sårbar økonomi enn barnehager i konsern. Disse barnehagene har i gjennomsnitt lavere driftsmarginer enn det velferdstjenesteutvalget anbefaler. Det er klar sammenheng mellom kvalitet i barnehagen og kompetansen til de ansatte, og personalkostnader utgjør i gjennomsnitt om lag 80 pst. av barnehagenes utgifter. Analyser utført av Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse i 2021[1] viser at barnehager som går med underskudd, gjennomgående har høyere personalkostnader enn barnehager som går med overskudd. Analysene viser også at ideelle og enkeltstående barnehager har de høyeste personalkostnadene og lavere kostnader til avskrivninger eller husleie. For barnehager som er del av et konsern, både norskeide og utenlandskeide, er det motsatt. De har lavere kostnader til personalet enn ideelle og enkeltstående, men betydelig høyere kostnader til avskrivninger og husleie.Det er stor usikkerhet rundt salgssummer da dette er forretningshemmeligheter, men et grovt anslag fra Telemarksforskning og Samfunnsøkonomisk analyse viser at det i perioden 2014-2019 samlet sett kan ha blitt tatt ut nesten 6 milliarder kroner fra sektoren i form av eiendomstransaksjoner og kjøpesummer. Ifølge en artikkel i Finansavisen fra desember 2021 har tre av de store kjedene solgt barnehageeiendommer til utlandet for 14,1 mrd. kroner det siste halvannet året. Kjøperne er både utenlandske eiendomsselskap og investeringsfond, og det er inngått langsiktige leieavtaler med de nye utenlandske eierne. Det er en uheldig utvikling dersom mindre av pengene går til barna og mer av pengene går til å forvalte og drifte eiendom. Jeg er derfor bekymret for den høye aktiviteten som har vært når det gjelder oppkjøp av barnehager. De største verdiene som tas ut av sektoren er i forbindelse med salg av barnehager. Videre er det bekymringsfullt når andelen barnehageplasser i utenlandskeide konsern økte fra 6 prosent i 2014 til 10 prosent i 2019. Når barnehagene eies fra utlandet, mister kommunene demokratisk kontroll og styring med sektoren. At foreldrenes penger har havnet i lommer langt utenfor Norge er kanskje ikke en heldekkende beskrivelse av foreldrebetalingen i barnehage, men det er helt klart en del av beskrivelsen. Og det er en del av beskrivelsen som viser en uheldig utvikling i deler av barnehagesektoren, og noe som regjeringen jobber med for å stanse.Jeg har varslet at regjeringen vurderer å fremme flere lovforslag for Stortinget allerede til våren. Dette gjelder blant annet å innføre krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt og forbud mot at selskaper som driver barnehager også kan drive annen virksomhet. Vi vurderer også å innføre krav om forbud mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak og innføre meldeplikt til kommunen ved eierskifter og organisatoriske endringer i barnehagene.Regjeringen vil innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren. I den forbindelse vil jeg også jobbe videre med anbefalingene fra velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget. Regjeringen ønsker å stoppe kommersialiseringen og sikre enkeltstående og ideelle barnehager bedre rammevilkår. Vi mener det er viktig å bevare et mangfold av barnehager som er tilpasset de ulike lokalsamfunnenes ønsker og behov.