Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Innledningsvis vil jeg fremheve at regjeringen både har gjennomført og er i prosess med flere målrettede tiltak for å redusere husholdningens strømregning. Regjeringen har blant annet sørget for å oppjustere sikringsordningen slik at husholdningene får mer støtte ved reduksjon av regningen for nettleie eller strøm, og nå sist fastsatt forskrift som sikrer at ordningen utvides til å omfatte borettslag og sameier. Det er innført ordninger som sikrer støtte til særskilte grupper, for eksempel ved økning av bostøtten og særskilt strømstøtte til studenter.
Ved behandlingen av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 er det også innført en lav elavgiftssats i vintermånedene, som er 8 øre per kWh lavere enn i 2021 (prisjustert). For april–desember er elavgiften redusert med 1,5 øre per kWh. Dette er en avgiftsreduksjon på henholdsvis 47 prosent i vintermånedene, og 9 prosent resten av året, sammenlignet med 2021 (prisjustert).
Fritak for merverdiavgift som Frp foreslo innebærer statsstøtte etter EØS-avtalen. Slik støtte kan som et utgangspunkt ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Også en eventuell redusert sats kan reise statsstøtterettslige problemstillinger.
Norge kan etter statsstøtteregelverket i EØS-avtalen ikke innføre svært lave satser på elektrisk kraft (under EUs minimum på 5 prosent) eller fritak (0-sats) uten en forutgående notifikasjonsprosess. Jeg viser til mitt svar 18. november 2021 på spørsmål 443 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 11. november 2021 forut for Frps forslag om å frita strøm fra merverdiavgift til tross for at dette i utgangspunktet er i strid med statsstøtteregelverket.
Fra svaret viser jeg videre til redegjørelsen for hvorfor en reduksjon av merverdiavgiftssatsen på elektrisk kraft er mindre målrettet enn de tiltak vi har gjennomført på budsjettets utgiftsside:
«Merverdiavgiften er en fiskal avgift som bør utformes på en så nøytral måte som mulig. Fritak og særordninger kompliserer systemet og øker de administrative byrdene for de næringsdrivende. Generelt er det lite målrettet å gi støtte gjennom merverdiavgiftssystemet. Støtten bør i større grad målrettes gjennom direkte bevilgninger på budsjettets utgiftsside.
Et merverdiavgiftsfritak eller en redusert sats for elektrisk kraft mv. er et lite effektivt og lite målrettet virkemiddel for å støtte husholdninger som har utfordringer med å betale strømregningen. Fritaket innebærer støtte til alle husholdninger, og det er husholdningene med størst strømforbruk som får mest støtte. Husholdningene som har utfordringer med å betale strømregningen, har gjerne et lavt strømforbruk. Størstedelen av støtten gjennom et fritak eller en redusert sats går dermed til husholdninger som ikke har problemer med å betale strømregningen. Det er heller ikke opplagt at et merverdiavgiftsfritak eller en redusert sats fullt ut vil bli veltet over i prisene overfor husholdningene. Det er selskapene som oppkrever merverdiavgiften som i utgangspunktet får støtten. I hvilken grad avgiftsreduksjonen veltes over i prisene overfor husholdningene, vil avhenge av de konkrete markedsforholdene.»
De aller fleste virksomheter (næringsdrivende) driver avgiftspliktig virksomhet, og er derfor registrert i Merverdiavgiftsregisteret. De vil ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på strøm til bruk i sin avgiftspliktige virksomhet. Redusert sats eller fritak for omsetning av elektrisk kraft vil dermed som regel ikke kunne bidra til å begrense strømkostnadene for næringslivet.
På bakgrunn av den korte tid som er til rådighet bygger opplysningene om EUs merverdiavgiftssatser på offentlig tilgjengelig informasjon på hjemmesiden til Europakommisjonen.
I EU er merverdiavgiften regulert i Rådets direktiv 2006/112/EF. Merverdiavgiftsdirektivet pålegger medlemslandene å ha et merverdiavgiftssystem. Direktivet setter krav til og rammer for medlemslandenes regelverk, men det er opp til landene å avgjøre hvordan innholdet i direktivet skal gjennomføres i nasjonal rett. Direktivet innebærer stor grad av harmonisering av merverdiavgiften innen EU, men gir også valgmuligheter på enkelte områder: Valgmulighetene gjelder særlig satser og i noen grad unntak. Fordi nasjonale skatte- og avgiftsregler ikke omfattes av EØS-avtalens direkte anvendelsesområde, er ikke Norge bundet av EUs sekundærlovgivning (forordninger og direktiver) på merverdiavgiftsområdet.
Merverdiavgiftsdirektivet fastsetter at medlemslandene må anvende en standard/alminnelig merverdiavgiftssats på minimum 15 prosent. Samtlige medlemsland har i dag en alminnelig sats som overstiger 15 prosent, med et gjennomsnitt på om lag 21,5 prosent. Som hovedregel omfatter denne satsen også levering av elektrisk kraft.
Merverdiavgiftsdirektivet åpner for at medlemslandene kan ha én eller to reduserte satser som ikke kan være lavere enn 5 prosent. Bruk av reduserte satser gjelder i utgangspunktet kun for varer og tjenester som er listet opp i bilag III til merverdiavgiftsdirektivet. Levering av elektrisk kraft er ikke omfattet av denne opplistingen.
Etter merverdiavgiftsdirektivet artikkel 102 kan medlemslandene innføre en redusert sats på levering av naturgass, elektrisk kraft og fjernvarme etter en bestemt prosedyre. Avgjørelse om bruk av nedsatt sats skal på forhånd varsles til VAT Committee. (fotnote 1) Merverdiavgiftsdirektivet gir imidlertid ikke adgang til å sette den reduserte satsen lavere enn 5 prosent.
Slik jeg forstår det har flere medlemsland enten benyttet seg av mulighetene til å redusere satsene for naturgass, elektrisk kraft eller fjernvarme i samsvar med artikkel 102 i merverdiavgiftsdirektivet, eller vurderer å gjøre det. Andre land, som Norge, har i stedet benyttet seg av muligheten til å gi mer målrettet støtte på andre måter enn endringer i satsene for merverdiavgift.
Jeg er ikke kjent med en oppdatert, detaljert oversikt over hvilke medlemsland som har benyttet seg av mulighetene til å innføre en redusert sats for levering av elektrisk kraft. Ifølge opplysninger hentet fra Europakommisjonens hjemmeside (fotnote 2) om saker som er varslet til VAT Committee i forbindelse med økningen i energiprisene den senere tid, reduserte Spania merverdiavgiftssatsen for levering av elektrisk kraft midlertidig i perioden 26. juni til 31. desember 2021 fra 21 prosent til 10 prosent. Senere er denne ordningen varslet videreført til 30. april 2022. Den reduserte satsen gjelder ikke generelt for all levering av elektrisk kraft. Ordningen er både begrenset ut fra mengden kraft som er avtalt levert («…contract holders under 10 kW»), og gjelder bare dersom prisen på levert kraft for en måned på et gitt tidspunkt overstiger en fastsatt pris («…exceeded the amount of 45 euros/MW.»). I tillegg gjelder ordningen for noen særlige grupper husholdninger (“severe vulnerable” or “severe vulnerable in risk of social exclusion”).
I tillegg har Polen varslet VAT Committee om at de vurderer å redusere satsen på elektrisk kraft og fjernvarme til både privatpersoner og næringsvirksomheter fra standard sats på 23 prosent til 5 eller 8 prosent. De varslet at den reduserte satsen i første omgang skulle gjelde i 3 måneder, men med mulighet for forlengelse i ytterligere 3 måneder. Jeg er ikke kjent med om dette er vedtatt gjennomført.
Enkelte medlemsland, blant annet Malta (5 prosent), Hellas (6 prosent), Irland (13,5 prosent) Italia (10 prosent) og Luxemburg (8 prosent), har allerede per 1. januar 2021 redusert sats på levering av elektrisk kraft (fotnote 3). Jeg er ikke kjent med at noen av de nordiske medlemslandene (Sverige, Finland og Danmark) har valgt å benytte muligheten som følger av merverdiavgiftsdirektivet, til å redusere merverdiavgiftssatsen på levering av elektrisk kraft.
---------------------------------
Fotnote:
1) Dette er et rådgivende organ, bestående av representanter fra medlemslandene og Europakommisjonen, opprettet etter egne regler i merverdiavgiftsdirektivet
2) Dette er et rådgivende organ, bestående av representanter fra medlemslandene og Europakommisjonen, opprettet etter egne regler i merverdiavgiftsdirektivet
3) https://ec.europa.eu/taxation_customs/system/files/2021-06/vat_rates_en.pdf