Skriftleg spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:616 (2021-2022)
Innlevert: 08.12.2021
Sendt: 08.12.2021
Svart på: 16.12.2021 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva tenker samferdselsministeren om at prisøkningen på buss har vært tre ganger så høy som på bensin det siste tiåret?

Grunngiving

NRK hadde den 6. desember 2021 en sak om at prisen på en bussbillett har økt tre ganger så mye som prisen på bensin det siste tiåret. Dette innebærer at prisen på en bussbillett har gått opp med 42 % i perioden 2010-2022, mens prisen på tog og bane har gått opp med 28 %. I samme periode har prisen på diesel gått opp med 12 %, mens prisen på bensin har gått opp med 14 %.
Hurdalserklæringen fører til at denne utviklingen fortsetter. Bensinprisene skal ned, mens det ikke er noen løfter om at prisen på kollektiv skal ned. Enigheten om statsbudsjett mellom Ap, Sp og SV for 2022 inneholder heller ingen nye penger til lavere kollektivpriser. Tvert imot så er det et statlige tilskuddet til reduserte billettpriser i byområdene for 2022 på beskjedne 319 mill. kroner. Samtidig bruker regjeringen over 500 mill. kr i 2022 på å kutte bompengene i de samme byområdene.
Prisen på kollektivtransport fastsettes av fylkene, men er også et nasjonalt anliggende og en viktig del av det å sikre en grønn omstilling av samferdselssektoren og å redusere biltrafikken. Regjeringens reduksjon i fergeprisene er et godt eksempel på at man fra nasjonalt hold griper inn når høye priser går ut over vanlige folks mulighet til å reise miljøvennlig til og fra arbeid og fritidsaktiviteter. Fergeprisene skal på sikt halveres, og blir gratis på enkelte strekninger - prislappen er 1,2 milliarder kroner i året. Beregninger viser at dersom prisen på all kollektivtransport i hele landet reduseres med 20 %, slik MDG foreslår, så vil det koste om lag 2,8 milliarder kroner (basert på 2019-tall).
I NRKs sak fremgår det at samferdselsministeren velger å ikke svare NRK på hva han mener om at prisøkningen på kollektiv har vært tre ganger høyere enn på bensin det siste tiåret, og om han mener at prisene på buss, bane og tog bør ned. MDG mener at statsråder bør ta seg tid til å svare på spørsmål fra pressen, også når de er kritiske. MDG ønsker derfor å gi ministeren en ny sjanse til å svare.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg vil innledningsvis påpeke at bensin- og dieselprisene varierer kraftig, og av flere årsaker som ligger utenfor vår kontroll. Disse prisene var lave i store deler av 2020, slik at sammenligningen med andre prisøkninger til dette året blir noe tilfeldig og skjev. Velger man en annen tidsperiode enn artikkelen representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, får man et annet resultat. Fra januar 2010 til oktober 2021 steg bensinprisen med 40 %, ifølge SSBs statistikk, dvs. ikke langt fra det samme som kollektivtransport. Vi må også huske på at konsumprisindeksen viser en prisøkning på 22 % i perioden, som forklarer mye av prisøkningen.
Regjeringen er opptatt av at folk skal velge klimavennlige måter å reise på. Så er det viktig også å huske på at fylkeskommunene har ansvaret for det lokale kollektivtilbudet, og dette omfatter også takster. Frem til koronautbruddet har antall reisende økt i takt med at kollektivtilbudet har forbedret seg kraftig, særlig i de store byene, bl.a. med flere ruter og avganger, bedre materiell og infrastruktur, og det er ikke rart at et utvidet tilbud koster noe mer. Lav pris er heller ikke det eneste viktige for å gjøre kollektivtrafikken attraktiv. For mange er punktlighet, antall avganger og komfort vel så viktige faktorer.
Det at stadig flere har funnet veien til kollektivtrafikken, er et tegn på at prisingen ikke har vært for høy. Inntektene er også nødvendige for å kunne tilby et godt kollektivtilbud. Prisene må derfor settes på bakgrunn av flere hensyn, og det er fylkeskommunene selv i stand til å gjøre som kjenner sine markeder best. Jeg kjenner til at flere fylkeskommuner arbeider med nye billettprodukter som følge av endrede reisevaner, og jeg vil ønske dem lykke til i arbeidet med å utvikle kollektivtilbudet nå i en spesielt vanskelig periode. Attraktive billettprodukter og riktig prising vil være en viktig del av dette.
Så er denne regjeringen opptatt av å legge til rette for at skal være enkelt å velge kollektivtransport, og å sykle og gå. Det er inngått byvekstavtaler med de fire største byområdene, og disse skal følges opp. Regjeringen har lagt til grunn at det statlige bidraget til de såkalte 50/50-prosjektene skal økes til 70 prosent. Dette vil vi arbeide videre med framover. Vi er også opptatt av at det skal inngås byvekstavtaler med de fem mindre byområdene som oppfyller vilkårene for dette. Disse byene har belønningsavtaler i dag, som betyr statlige midler som bl.a. kan brukes til kollektivtiltak. I de inngåtte byvekstavtalene og belønningsavtalene inngår det også et statlig tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtransport.
Jeg vil også nevne at det er opprettet en ny tilskuddsordning til ytterligere fem mindre byområder, og dette vil jeg følge opp.
Formålet i byvekstavtalene og belønningsavtalene – og også for den nye tilskuddsordningen – er nullvekstmålet. I Hurdalsplattformen er vi også tydelige på at vi ønsker å utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser for å følge opp nullvekstmålet. Det er bevilget store statlige midler til byområdene gjennom de senere årene, og dette vil denne nye regjeringen følge opp videre.
Representanten er i begrunnelsen til spørsmålet også opptatt av at statsråder bør ta seg tid til å svare på spørsmål fra pressen. Det er jeg helt enig i. Pressen har en viktig kontrollfunksjon overfor de styrende myndighetene. Samferdselsdepartementet mottar et stort antall pressehenvendelser, og mange av dem er direkte rettet til statsråden. Jeg bestreber meg på å svare ut alle, men denne gangen fikk vi ikke svart innen journalistens frist. Det skulle jeg gjerne ha sett at han fikk, ikke minst av den prinsipielle årsaken nevnt over. Journalisten har nå fått svar.