Skriftleg spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:543 (2021-2022)
Innlevert: 01.12.2021
Sendt: 02.12.2021
Svart på: 16.12.2021 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hvilke grep kan regjeringen ta for at NDC-registeret ikke godtar å arkivere nasjonale klimamålrapporter som inkluderer tiltak ekstraterritorielt eller på okkupert land?

Grunngiving

I henhold til Parisavtalen skal klimakonvensjonens statsparter hvert femte år rapportere sine nasjonalt fastsatte bidrag til NDC-registeret ved klimakonvensjonens sekretariat. Dette gjelder utslipp fra statenes egne territorier.
I Europas nærområder prøver et lite knippe okkupasjonsmakter å normalisere sine folkerettsstridige okkupasjoner gjennom infrastrukturprosjekter og samarbeid med internasjonalt næringsliv. Det er allerede tegn til at NDC-registeret misbrukes i et slikt øyemed.
Klimakonvensjonens sekretariat foretar selv i dag ingen vurdering av om staters klimarapporter misbrukes til grønnvasking av sine militære okkupasjoner ved å rapportere ekstraterritorielt, på okkupert land. Resultatet kan da bli at et viktig FN-organ ukritisk vil støtte opp under det bruddet på FN-charteret og Genèvekonvensjonene som okkupasjon av et annet land er.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Partene under Parisavtalen har blitt enige om at hvert land skal melde inn nasjonalt bestemte bidrag («nationally determined contributions» – NDC), det vil si nasjonale klimamål under avtalen. Partene har i tillegg bestemt hvilken informasjon som kan være relevant å inkludere i slik innmelding.
Det er riktig at FNs klimasekretariat ikke er gitt noen rolle i å vurdere partenes nasjonale klimamål eller hvordan det rapporteres på gjennomføring og oppnåelse av disse. Rollen til sekretariatet er å vedlikeholde registeret og offentliggjøre de nasjonalt bestemte bidragene som landene har formidlet.
Partene til Parisavtalen skal senest i 2024 og deretter annethvert år levere rapporter om sine nasjonale utslippsregnskap gjennomføring og oppnåelse av deres innmeldte klimamål. Tekniske eksperter vil så vurdere denne rapporteringen opp mot fastsatte rapporteringskrav.
Parisavtalens rapporteringssystem bygger på rapporteringssystemet for Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Grunnleggende her er at FNs klimasekretariatet har en helt nøytral rolle. Dette gjelder også problemstillinger av den type representanten Drevland Lund tar opp i sitt spørsmål. På sekretariatets hjemmeside er da også følgende eksplisitt klargjort:

«The publication of Party submissions on this website does not imply the expression of any opinion whatsoever on the part of the UNFCCC or the Secretariat of the United Nations concerning the legal status of any country, territory, city or area or of its authorities, or concerning the delimitation of its frontiers or boundaries as may be referred to in any of the submissions».

Sekretariatet vil sammenstille informasjonen i de nasjonale rapportene og legge dette frem for Parisavtalens partskonferanse for vurdering. Partene vil i behandlingen av denne rapporten
kunne reise problemstillinger av den type som representanten Drevland Lund tar opp. Dette har da også blitt gjort i møter under Klimakonvensjonen i forbindelse med at Russland har inkludert Krym i sitt nasjonale utslippsregnskap, der Ukraina har blokkert behandling av sekretariatets rapport. Noen parter har da også brukt denne anledningen til å fordømme annekteringen av Krym. Som kjent har også Norge i andre sammenhenger fordømt den folkerettsstridige annekteringen av Krym.