Skriftleg spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:512 (2021-2022)
Innlevert: 26.11.2021
Sendt: 29.11.2021
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Svart på: 06.12.2021 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Mener statsråden det er forsvarlig å sprenge ut en ny farled gjennom Drøbaksjeteen, slik Kystverket har planer om, med tanke på den kritiske miljøtilstanden i Oslofjorden?

Grunngiving

Jeteen i fjorden utenfor Drøbak ble bygget i 1870-årene. Formålet med jeteen var å lede skipstrafikken på østsiden av Oscarsborg. Kystverket er nå i en forberedende prosess for å se på muligheter for å sprenge ut en farled for skipstrafikken gjennom Vestfjorden på vestsiden av Håøya. Formålet er å etablere en avlastningsled. Tiltaket innebærer sprengninger av flere grunner og dumping av masser.
Norconsult har fått i oppdrag av Kystverket å utrede planene for skipsleden i Vestfjorden. Ifølge Norconsult betyr forslaget blant annet at 140 meter av anlagt fra Oscarsborg festning foreslås fjernes ned til 11 meter og at et par grunner i sjø bør sprenges før økt innseilingsdybde. Det betyr bl.a. at kulturminnefredningen og hummerfredningen må oppheves.
Oslofjorden regnes som et av de mest artsrike områdene i hele Norge. Oslofjorden betyr mye for mange, både dyr og mennesker. Hele Oslofjordens økosystem er sterkt truet pga. langvarig og svært mye ukoordinert påvirkning og inngrep uten kunnskap om direkte, indirekte og kumulative effekter.
Utredninger ved bl.a. NINA viser at en større åpning ved Drøbak kan gi mindre dypvannsutskifting i Vestfjorden og potensielt forverre situasjonen. Vestfjorden har stor verdi som naturmiljø, friluftsområde og kulturminne.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Som fiskeri- og havminister er jeg opptatt av tilstanden til det marine miljøet i norske kyst- og havområder. God miljøtilstand og ivaretakelse av naturmangfoldet i de marine økosystemene er viktig i seg selv, og er en forutsetning for bærekraftig verdiskapning i de marine næringene. Dette gjelder også for sjøtransporten. Når vi utreder og gjennomfører farvannstiltak, skal vi kartlegge og ta hensyn til de potensielle klima- og miljøkonsekvensene.

Sjøtransport er i utgangspunktet en effektiv og sikker transportform, med relativt lave klimagassutslipp og små negative konsekvenser for naturmangfold og miljø sammenlignet med andre transportformer. Transport av gods til sjøs er viktig for næringslivet rundt hele Oslofjorden og i resten av landet. Alternativet til sjøtransport er ofte veitransport, som har høyere skadekostnader knyttet til arealbeslag, støy, lokal luftforurensning, utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold, ulykker og personskader.

Det er en del av Kystverkets ansvar å vurdere og utrede tiltak som kan gi bedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransporten langs hele kysten. Det er langt fra alle disse tiltakene under vurdering og utredning som faktisk gjennomføres. Dersom utredningene viser at kostnadene og skadevirkningene av et tiltak er større enn nyttevirkningene, blir det ikke anbefalt at det gjennomføres.

Tiltaket som stortingsrepresentant Hansson viser til, er i en tidlig planleggings- og utredningsfase. Ved planoppstart ble berørte offentlige organer og andre interesserte varslet. Det er på vanlig måte utarbeidet et dokument som beskriver det mulige tiltaket, det aktuelle området, natur- og kulturverdier i området og den videre utredningsprosessen.

Formålet med tiltaket vil være å gi økt fremkommelighet og redusert sannsynlighet for ulykker i farvannet. Hovedleden forbi Drøbak går øst for Kaholmen med Oscarsborg festning. Området har mange trange passasjer, mye fritidsbåttrafikk og relativt mye nyttetrafikk. For å redusere kø og ventetid for fartøyer i Drøbaksundet og for å forhindre navigasjonsulykker, utredes en alternativ led vest av Håøya.

Kystverket har gjennomført enkelte stedlige undersøkelser i tillegg til foreløpig samfunnsøkonomisk analyse, og prosjektet er nå i forprosjekt-/ planleggingsfase. Kystverket planlegger oppstart av reguleringsplanarbeidet med tilhørende konsekvensutredning i 2022. Denne planprosessen skal sikre medvirkning og tidlig involvering av berørte myndigheter og interessenter.

I det videre arbeidet med utredning og planlegging, vil Kystverket vurdere mulige konsekvenser av å gjennomføre tiltaket. Som jeg orienterte Stortinget om i spørretimen onsdag 1. desember, vil en slik vurdering omfatte kartlegging av konsekvenser for natur og miljø, friluftsliv, krigsminner og kulturminnevern. Eventuelle effekter av tiltaket på strømforhold og vannutskiftning i fjorden samt konsekvenser for hummer, gytefelt for fisk og marint miljø for øvrig vil i denne sammenheng bli nærmere kartlagt og utredet. Først etter at alle de relevante konsekvensene er kartlagt i stort, vil Kystverket kunne vurdere om tiltaket bør planlegges videre og om det eventuelt bør gjennomføres.

Gjennomføring av tiltaket slik det nå er skissert, vil innebære inngrep i sjeteen ved Oscarsborg festning. Dette er et kulturminne som er fredet ved forskrift, og inngrep krever derfor dispensasjon fra Riksantikvaren. Riksantikvaren vil med andre ord gjøre en egen vurdering av tiltakets konsekvenser for krigsminner og kulturminnevern før det eventuelt kan gjennomføres.

Jeg har tillit til at Kystverkets videre planleggings- og utredningsarbeid vil gi et solid faglig grunnlag for å vurdere både de positive og negative konsekvensene av det mulige farvannstiltaket ved Oscarsborg, herunder konsekvensene for det marine miljøet i Oslofjorden og for friluftslivet i tiltaksområdet. Som jeg meddelte Stortinget onsdag 1. desember, vil både Kystverket og jeg ta hensyn til eventuelle negative konsekvenser som avdekkes gjennom planprosessen. Hvorvidt det er forsvarlig å gjennomføre tiltaket, og om det skal gjennomføres, må det tas stilling til når tiltaket er ferdig utredet.