Skriftleg spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:493 (2021-2022)
Innlevert: 26.11.2021
Sendt: 26.11.2021
Svart på: 01.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Ser ministeren behov for å styrke ordninger for pårørende til kriminelle og hvordan vil ministeren jobbe videre med denne problematikken?

Grunngiving

En kriminell handling har mange parter som berøres, men en av partene som ofte glemmes er pårørende til den kriminelle. Dette har aftenposten satt fokus på i artikkelen «Datter av en seksualforbryter: - Jeg vil ikke at andre barn skal føle som jeg gjorde» 19.11.2021. Mangel på informasjon og mangel på tilgang til et støtteapparat gjør at pårørende kan oppleve stor belastning når noen nær dem har begått en kriminell handling.
Det kan være vanskelig for en familie å forstå hva som har skjedd i saken, og dersom du er barn av en innsatt, får du ikke automatisk vite om vedkommende slipper ut av fengsel, med mindre du har tett kontakt med denne personen. I Sverige er det annerledes, der kan barn av innsatte i noen tilfeller også få varsel.
Styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Ingunn Folgerø, etterlyser at politiet systematisk varsler et kriseteam som kan følge opp familien. Etterforskningsleder Hilde Reikrås løfter at politidistrikter egne støttesentre for kriminalitetsutsatte kan tillegges et mandat for å hjelpe pårørende til den kriminelle. Det trekkes frem at det enkelte ganger har forekommet at støttesentrene også hjalp denne gruppen, for eksempel i overgrepssaken Operasjon Duck. Og at erfaringene med dette var gode.
Liv som i saken til aftenposten har fortalt sin historie forteller at hun har slitt mye fysisk og psykisk og at all hjelpen hun trengte måtte hun fikse selv. Liv har sammen med moren opprettet foreningen Ringene i vannet nettopp for å løfte problemstillingen med barn og andre familiemedlemmer av personer som er under etterforskning, behandling og dømt for seksuelle overgrep.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Kriminalomsorgen har allerede iverksatt flere tiltak for å ivareta pårørende til domfelte. I 2014 ble det etablert en ordning med barneansvarlige i kriminalomsorgen, hvor de barneansvarlige har en koordinerende rolle i spørsmål om ivaretakelse av barn som pårørende. Kriminalomsorgsdirektoratet har, i samarbeid med de barneansvarlige, utarbeidet en tilpasset informasjonsbrosjyre for barn med foreldre i fengsel.

Kriminalomsorgen har også utarbeidet et program som fokuserer på papparollen, slik at deltakerne får nye perspektiver på, og holdninger til, sine forpliktelser overfor familien. Dette tilbys innsatte i enkelte fengsler. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS, gir opplæring for instruktører til programmet.

I forbindelse med utbruddet av covid-19 opprettet kriminalomsorgen i april 2020 en pårørendetelefon, for å gi informasjon om hvordan kriminalomsorgen håndterte smittevernet for de innsatte. Erfaringen med denne telefonen viste imidlertid at de pårørende også har behov for annen informasjon knyttet til straffegjennomføring, og pårørendetelefonen fortsetter derfor å være i drift.

Som et ledd i arbeidet med ivaretakelse av pårørende under og etter domfeltes straffegjennomføring, deltar Kriminalomsorgsdirektoratet i referansegruppen til Barns Beste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, og i et nordisk nettverk bestående av representanter fra barneombudene, direktoratene og foreninger for pårørende.

Organisasjonen For Fangers pårørende (FFP) mottar årlig tilskudd fra kriminalomsorgens tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner. Kriminalomsorgen har et løpende samarbeid med FFP, hvor organisasjonen blant annet bidrar til kriminalomsorgens studie- og kurstilbud og konferanser.

Når det gjelder det videre arbeidet med å styrke ordninger for pårørende til domfelte, vil jeg først nevne at kriminalomsorgen i 2022 skal opprette et sentralt brukerråd, som blant annet vil bestå av representanter fra Kriminalomsorgsdirektoratet og ulike brukerorganisasjoner. Her vil FFP bli invitert til å delta på vegne av de pårørende.

På bakgrunn av den forrige regjeringens strategi for foreldrestøtte (2018–2021), «Trygge foreldre – trygge barn», arbeider Kriminalomsorgsdirektoratet med to tiltak som kan ha betydning for pårørende til domfelte. Det ene tiltaket er utvikling av et mammaprogram, i samarbeid med Kirkens bymisjon. Målgruppen er blant annet innsatte mødre, som har et ønske om å opprettholde eller bedre relasjonen til sine barn. Dette programmet planlegges påbegynt i løpet av 2022.

Det andre tiltaket gjelder vurdering av samarbeid mellom kriminalomsorgen og familievernkontorene om foreldrestøtte. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse våren 2021 om innsattes eventuelle behov for familieverntjenester under og etter straffegjennomføring. En rapport med presentasjon av resultatene planlegges ferdigstilt mot slutten av januar 2022, og den vil være en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet til Kriminalomsorgsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Avslutningsvis vil jeg legge til at jeg til enhver tid vil være mottakelig for forbedringer for ofre for kriminalitet. Dette gjelder også for pårørende til domfelte. Slike historier som belyses i Aftenpostens artikkel 19. november 2021, kan bidra til å sette fokus på problematikken.