Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:349 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 12.11.2021
Svart på: 23.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan statsråden forklare hvorfor medisiner som helsemyndighetene mener er for dyre til at norske pasienter skal få tilgang på dem, blir godkjent mye tidligere i andre europeiske land som ikke er like rike som Norge?

Grunngiving

Norge er som kjent en sinke når det kommer til å ta i bruk nye medisiner, spesielt på kreftområdet og for sjeldne sykdommer. Med dagens system dør syke mens de venter, og mange lever med store smerter helt unødvendig. Det er en rekke medisiner som ikke har blitt godkjent av Beslutningsforum, men som mange andre europeiske land har godkjent.
Spørsmålsstiller har stilt en rekke spørsmål til statsråden om Nye metoder siden hun tiltrådte. I svarene har det ikke fremkommet at statsråden ønsker å ta tak i hovedproblemet, nemlig at i Norge vektlegges prisen for medisiner for høyt. Kostnadene overvurderes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Det er uakseptabelt at andre europeiske land ser nytten av å tilby legemedisiner til sin befolkning, mens de samme legemidlene blir avslått av norske helsemyndigheter med begrunnelsen at de ikke er kostnadseffektive
Spørsmålsstiller kjenner til flere medisiner som norske pasienter som har ventet alt for lenge på skal bli godkjent, men som er tilgjengelig for pasienter i andre europeiske land som har mindre offentlige helsebudsjetter enn oss.
Et godt eksempel er medisinen Kaftrio, som er en livsendrende og livreddende årsaksbehandling for cystisk fibrose. Spania er det siste europeiske landet som er i ferd med å godkjenne Kaftrio. I tillegg har Island, Østerrike, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Luxembourg, Portugal, Slovenia, Sveits og Storbritannia godkjent medisinen. Det er uforståelig for spørsmålsstiller at pasienter i et av verdens rikeste land må lide, og i verste fall dø, fordi norske helsemyndigheter ikke tar seg råd til å gi de et verdig liv.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Stortinget fastsetter rammebetingelser og fordeler midler til helsetjenesten gjennom lovvedtak og bevilgninger. I desember 2019 besluttet Stortinget å lovfeste at de regionale helseforetakene skal ha et felles system for å vurdere hvilke metoder, herunder legemidler, som skal være tilgjengelige for bruk i norske helseforetak. Innføring av legemidler og metoder i spesialisthelsetjenesten må gjøres innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer som Stortinget fastsetter i de årlige budsjettene. For å sikre likeverdig og rettferdig tilgang til helsetjenesten skal beslutninger som treffes i system for Nye metoder gjøres i tråd med prinsippene for prioritering fastsatt av Stortinget, herunder med en samlet vurdering av alvorlighet, nytte og ressursbruk knyttet til innføring av metoden.

For å belyse blant annet spørsmål om tilstandens alvorlighet og nye behandlingsmetoders kliniske effekt, sikkerhet og kostnader, utarbeider Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk metodevurderinger etter internasjonale standarder. Metodevurderingen og framforhandlet pris mellom leverandør og Sykehusinnkjøp inngår i det endelige beslutningsgrunnlaget for om en ny metode besluttes innført.

Jeg har nylig mottatt evalueringen av systemet for Nye metoder. Evalueringen peker på at systemet har bred støtte blant brukerorganisasjonene, klinikerne, leverandørene og de involverte aktørene i ledelsen i spesialisthelsetjenesten. Det er også støtte for at metodevurderinger, som kombinerer medisinsk-faglig kunnskap og en helseøkonomisk vurdering, skal utgjøre beslutningsgrunnlag. Rapporten belyser også spørsmål om tidsbruk i Nye metoder. Selv om vi bruker generelt lengre tid til å vurdere nye legemidler, er det ikke slik at Norge tar i bruk færre nye legemidler enn andre land. Videre peker rapporten på at det ofte tar lang tid fra både markedsføringstillatelse og beslutning om metodevurdering foreligger, til dokumentasjon fra industrien er oversendt Legemiddelverket. Årsakene til at innsending av dokumentasjon tar lang tid er uklar, men det skal arbeides videre for å skape et bedre samarbeid mellom industrien og myndighetene, samt for å effektivisere metodevurderingsprosessen og redusere saksbehandlingstiden. Rapporten peker også på at det i de senere årene er blitt introdusert en del legemidler med svært høy kostnad per pasient, blant annet kurative behandlinger for langvarige og alvorlige sykdommer der prisene er svært høye.

Som en oppfølging av resolusjon om åpenhet i legemiddelmarkedet som ble vedtatt i Verdens Helseforsamling i 2019, har Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med Verdens Helseorganisasjons regionskontor i Europa (WHO EURO) og Statens legemiddelverk, tatt initiativ til Oslo Medicines Initiative (OMI). OMI har mål om å sikre bedre tilgang til nye legemidler. OMI ønsker å etablere en dialog med legemiddelindustrien, pasientorganisasjoner og andre interessenter for å sikre bedre tilgang til nye legemidler.

I tillegg er tilgang til rimelige legemidler sentralt i EUs legemiddelstrategi. I implementeringen av denne strategien gjennomgås EØS-regelverket om legemidler med tanke på hvordan regelverket kan innrettes bedre for å oppnå et mer balansert legemiddelmarked. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

For å bevare en felles helsetjeneste av høy kvalitet i fremtiden, må ressursene forvaltes riktig. Det må være likeverdig tilgang til nye behandlingsmetoder i hele landet. Systemet for nye metoder er et viktig virkemiddel for å ivareta dette.