Svar
Emilie Mehl: Utviklingen på EUs yttergrense mot Hviterussland er svært bekymringsfull. EU står overfor en situasjon hvor Hviterussland bruker migranter som et pressmiddel. Dette er uakseptabelt. Som Schengen-land har Norge solidaritet med EU og landene som er berørt. Norge har bidratt med ulike støttetiltak gjennom EUs samordningsmekanisme for sivile kriser, og delt erfaringer fra våre tiltak i forbindelse med ankomstene til Norge i 2015/16.
Migrasjonen fra Hviterussland har hittil ikke medført økt antall asylsøkere til Norge. Dette kan endre seg, og vi følger situasjonen nøye. Det er imidlertid svært vanskelig å foregripe hvorvidt Norge vil bli berørt på kort eller lengre sikt. Utlendingsdirektoratet (UDI) har, sammen med Politiet, et delegert ansvar for beredskap knyttet til håndtering av endringer i antallet asylsøkere til Norge. Dette omfatter regelverkstiltak og innkvartering av asylsøkere i tillegg til Politiets beredskapsplaner, som ble oppdatert etter migrasjonskrisen i 2015.
I kjølvannet av flyktningkrisen i 2015/2016 ble det vedtatt en rekke innstramninger i regelverket for å håndtere de høye ankomsttallene, hvorav de fleste fortsatt er gjeldende i dag. Det ble bl.a. gitt en beredskapshjemmel som på visse vilkår kan settes i verk i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. Da kan asylsøknader fra personer som ankommer norsk grense fra et nordisk naboland nektes realitetsbehandling, og personene kan bortvises.
Dagens utlendingsregelverk har flere hjemler som vil være relevante i en situasjon med høye asylankomsttall. Dette gjelder særlig adgangen til å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fra personer som kommer til Norge via trygge tredjeland, Dublin-regelverket og Den nordiske passkontrolloverenskomsten. Utlendingsforvaltningen har også ulike hurtigprosedyrer, bl.a. for behandling av antatt åpenbart grunnløse asylsøknader.
Når det gjelder håndtering av asylsøkere som kommer til Norge, vil jeg poengtere at departementet har delegert det operative ansvaret for innkvarteringen av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge.
Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune, hvor asylsøkerne registreres og innkvarteres i ankomstfasen samtidig som de får sin sak behandlet, representerer et strategisk element i asylmottaksstrukturen, og ble etablert under ankomstkrisen i 2015. Siden har senteret blitt videreutviklet og representerer i dag et viktig forhåndsforberedt beredskapstiltak for den innledende asylfasen. UDI og politiet samarbeider tett ved senteret, bl.a. for å sikre informasjon om identitet, ankomstrute, m.m. Ankomstsenteret er raskt skalerbart dersom det oppstår en rask og uventet økning i asylankomstene, selv om pandemihåndteringen midlertidig legger noen begrensninger på kapasitetsutnyttelsen.
Videre har UDI de siste årene bl.a. utviklet en egen mottaksstrategi, der ankomstberedskap inngår som et sentralt element. Som en del av mottaksstrategien har UDI inngått rammeavtaler for asylmottak. Rammeavtalene bidrar til at UDI kan skalere opp kapasiteten raskere enn gjennom ordinære anskaffelser av mottakskapasitet. UDI har også forlenget rammeavtaler om akuttinnkvartering. Videre har UDI en avtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om lagring av telt og rammeavtaler for floteller, skip og levering av brakkerigger. For å sikre en forsvarlig beredskap ved Schengens yttergrense i Finnmark, har UDI bl.a. anskaffet et eget asylmottak i Sør-Varanger kommune med forventet oppstart 1. desember i år. I tillegg har UDI tilgang på et bygg i Vestleiren ved Storskog grenseovergangssted.
For å sikre en minimums mottakskapasitet, herunder å sikre at det opprettholdes et minimumsmarked for asylmottaksoperatører i en situasjon med vedvarende lav kapasitet i asylmottakssystemet, slik vi kan sies å ha i den perioden vi er inne i nå, er det også etablert en ordning med såkalt basiskapasitet. Denne ordningen skal sikre et minimum av asylmottak i drift, selv om asylankomsttallene er lave. Normalt skaleres antallet asylmottaksplasser i tråd med prognosen for asylmottaksbeboere, men med basiskapasiteten er det bestemt at man ikke bygger ned asylmottakskapasitet i tråd med prognosen når antallet asylmottaksbeboere er på et tilstrekkelig lavt nivå. Ordningen med basiskapasitet ble først innført i 2018, og ble vedtatt videreført av Stortinget under budsjettbehandlingen i 2021. Ordningen innebærer at UDI inneværende år har planlagt for minimum 2850 tilgjengelige plasser, i tillegg til Nasjonalt ankomstsenter. I Prop. 1 S for 2022 er nivået justert til 2 735 tilgjengelige plasser, i tillegg til Nasjonalt ankomstsenter, noe regjeringen har sluttet seg til.
Selv om tiltakene UDI har iverksatt de siste årene sikrer en god grunnberedskap for den innledende ankomstfasen, kan det likevel bli krevende for UDI dersom asylankomstene øker utover den kapasiteten de har tatt høyde for gjennom sitt beredskapsplanverk. En situasjon med gradvis økende ankomsttall vil også være enklere å håndtere enn en situasjon med plutselige og svært høye ankomsttall. Jeg minner i den forbindelse om at per i dag så er fremdeles ankomstnivået til Norge svært lavt i et historisk perspektiv.