Skriftleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:61 (2021-2022)
Innlevert: 15.10.2021
Sendt: 18.10.2021
Svart på: 25.10.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): EU kommisjonen går inn for stans i oljeaktiviteten i Arktis og uttrykker ønske om å stanse import av olje og gass som stammer derfra. Kommisjonen vil samarbeide med sine partnere for en multilateral forpliktelse om ikke å tillate videre utvinning av hydrokarbon-reservene i Arktis eller tilliggende regioner, og til ikke å kjøpe slike produkter om de likevel produseres.
Vil den nye regjeringen stille seg bak dette slikt initiativet, og hvilke konsekvenser mener statsråden det vil få for de planlagte utbyggingene i bla Barentshavet?

Grunngiving

I en uttalelse vedtatt av EU kommisjonen 13.10.2021 står blant annet følgende:

"To this end, the Commission shall work with partners towards a multilateral legal obligation not to allow any further hydrocarbon reserve development in the Arctic or contiguous regions, nor to purchase such hydrocarbons if they were to be produced."

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde. Vi har mange fellesinteresser med EU-landene. Vi ønsker begge lavspenning i nord. Vi er opptatt av å sikre en bærekraftig utvikling for innbyggerne i nordområdene, og vi er opptatt av at verden skal nå FNs bærekraftsmål og målene i Parisavtalen. Og vi samarbeider tett med EU om felles oppfyllelse av klimamålene.
Regjeringens olje- og gasspolitikk er i overensstemmelse med våre mål under Parisavtalen, og som del av denne politikken gjør vi fortløpende klima- og miljøvurderinger uavhengig av havområde.
Arktis er mangfoldig når det gjelder klima, vær, bosettingsmønster, næringsliv og naturressurser. I Norge har vi hatt bosetting og næringsliv nord for polarsirkelen i uminnelige tider. Golfstrømmen gjør at vår nordligste landsdel og våre nordligste havområder, som den norske delen av Barentshavet, har andre klimatiske og naturmessige forhold enn andre deler av Arktis.
Det er drevet trygg og forsvarlig petroleumsaktivitet i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i flere tiår. I Barentshavet har det eksempelvis vært drevet letevirksomhet i mer enn 40 år og det er boret mer enn 150 letebrønner. Det er bygd ut felt som produserer, og flere er under utbygging eller i planleggingsfasen.
I nordområdene, som ellers, regulerer nasjonalstatene selv utnyttelse av sine naturressurser. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at nasjonal kontroll med naturressursene er en viktig del av nordområdepolitikken.
Rammene for olje- og gassvirksomheten og avveininger mot natur- og miljøhensyn og andre samfunnsforhold har vært gjenstand for Stortingets vurderinger og behandling gjennom flere tiår. Norsk petroleumspolitikk skal også fremover bestemmes av den norske regjeringen og Stortinget. Det gjelder også for spørsmålet om videre leteaktivitet og nye utbygginger i Barentshavet. Vi skal fortsatt føre en forsvarlig petroleumspolitikk basert på fakta og kunnskap.
Norge er en pålitelig leverandør av olje og gass til Europa. I lys av den aktuelle energisituasjonen i Europa, er Norge anmodet om å forsyne europeiske land med mer gass. Vi leverer gass også fra felt nord for polarsirkelen. Aasta Hansteen i Norskehavet har levert gass i rør til Europa siden 2018 og Snøhvit-feltet i Barentshavet, som for tiden er ute av drift, leverer flytende, nedkjølt gass til Europa og verdensmarkedet.
Europakommisjonens melding vil bli gjenstand for drøfting mellom EUs medlemsland. Det er naturlig at også vi gjør våre synspunkter, i tråd med omtalen ovenfor, kjent for våre europeiske kollegaer. Skulle det komme en konkret henvendelse fra EU, vil vi ta stilling til den og dens ordlyd når den måtte foreligge. Mitt utgangspunkt vil fortsatt være at norsk ressursforvaltning også fremover bestemmes av norske myndigheter.