Skriftleg spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:7 (2021-2022)
Innlevert: 11.10.2021
Sendt: 11.10.2021
Svart på: 13.10.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Er Statkrafts oppkjøp av vindparker i Europa innenfor politiske føringer for selskapet, i så fall hvilke, og er statsråden enig i at selskapets overskuddslikviditet heller burde brukes på opprustinger og utvidelser av norske vannkraftanlegg i stedet for å kjøpe utenlandske vindturbiner?

Grunngiving

Nylig ble det kjent at det statlig eide selskapet Statkraft SF, har kjøpt 43 vindparker i Tyskland og Frankrike. Totalt utgjør oppkjøpet 203 vindturbiner og i underkant av 350 megawatt i samlet installert effekt.
Oppkjøpet fremstår i all hovedsak som en ren finansiell investering, i og med at det ikke skal bygges ut ny produksjon.
Kjøpet av de europeiske vindanleggene aktualiserer debatten om hvor Statkraft, og andre selskap eid av skattebetalerne, skal drive sin kjernevirksomhet. Fortsatt har Norge et stort potensial for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, og Statkraft som den største aktøren innenfor norsk vannkraft burde være godt stilt for å gjennomføre slike investeringer.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Rammene for statens eierutøvelse i Statkraft fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 8 (2019-2020). I meldingen går det frem at begrunnelsen for statens eierskap i Statkraft er å eie norske vannkraftressurser samt opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge, og at statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Det fremgår videre at selskapet også kan investere i lønnsomme prosjekter internasjonalt.

Statens eierskap utøves i tråd med rollefordelingen i selskapslovgivningen og i tråd med anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det er Statkrafts styre og ledelse som har ansvaret for driften av selskapet, herunder for selskapets investeringsbeslutninger.

Statkrafts strategi og investeringsplaner frem mot 2026 ble omtalt i forbindelse med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2021 kommuniserte langsiktig utbytteforventning for Statkraft for en ny periode. Som det fremgår av regjeringens fremlegg, jf. Prop. 195 S (2020-2021), er det ulike hensyn knyttet til statens eierskap i Statkraft. Blant annet er det et viktig hensyn at avkastningen fra selskapets norske vannkraftressurser tilfaller fellesskapet, og investeringene som Statkraft gjør utenom norsk vannkraft bør derfor ikke ha et omfang som binder opp kontantstrømmen fra den norske vannkraftvirksomheten. På den annen side besitter Statkraft en betydelig industriell kompetanse innenfor fornybar energi. Statkraft har med den opparbeidede kompetansen med utgangspunkt i norsk vannkraft utviklet seg til et norsk fornybarselskap av internasjonalt format med betydelige vekstmuligheter. På denne bakgrunn ble den todelte utbyttemodellen med en relativ høy utbytteandel fra den norske vannkraftvirksomheten (85 pst.) og en relativt lav utbytteandel fra den øvrige virksomheten (25 pst.) videreført.

I regjeringens fremlegg fremgår det for øvrig at Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi, og at frem mot 2026 er selskapets mål å vokse videre til å bli blant verdens ledende fornybarselskaper. Det fremgår videre at den norske vannkraftvirksomheten fortsatt er hovedprioritet for selskapet, og at selskapet legger opp til å investere tungt i europeisk og internasjonal sol- og vindkraft og å styrke posisjonene sine i Sør-Amerika og India.