Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2994 (2020-2021)
Innlevert: 24.09.2021
Sendt: 24.09.2021
Svart på: 04.10.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilket handlingsrom har myndighetene til å instruere Statnett til å ta ned eksporten av strøm i de nye utenlandskablene for å dempe strømprisveksten, både ut fra EØS-avtalens paragraf 112, og bestemmelser i Acer-avtalen?

Grunngiving

Strømprisene ligger nå på et rekordhøyt nivå, og en vanlig husholdning kan regne med å få strømregninga si tredoblet. Åpningen av strømkabelen NordLink til Tyskland i vår førte til markant høyere strømpriser i Sør-Norge. I neste uke, 1. oktober, setter staten gjennom Statnett i gang prøvedrift på den nye eksportkabelen North Sea Link. Den strekker seg 1700 kilometer fra Suldal i Rogaland til Blyth i England. Denne kabelen kan eksportere 10 TWh i løpet av et år. Det tilsvarer nesten fem ganger strømforbruket til hele Trondheim by på et år, eller godt over dobbelt så mye som Hydros aluminiumsfabrikk i Sunndal bruker på å produsere 330 000 tonn aluminium i løpet av et år.
I retur for krafteksporten til England, får vi de høye engelske strømprisene. Statnett vedgår selv at strømprisen vil øke når kabelen kommer i drift, akkurat som strømprisen økte da NordLink ble satt i drift.
EØS-avtalens artikkel 112 åpner for at det er mulig å ta grep dersom det oppstår alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter. Strømkrisen vi nå står i, vil skape økonomiske problemer for mange husholdninger i Norge, og kan sette framtiden til norsk industri på spill.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Det er flere faktorer som bidrar til at de norske strømprisene varierer og nå er på et høyt nivå, og kraftsystemet i Norge og landene omkring oss er mer sammensatt enn bakgrunnen for spørsmålet kan gi inntrykk av.

En stor andel vannkraft i den norske og svenske produksjonsmiksen gjør at variasjoner i tilsig til vannmagasinene har stor effekt på prisvariasjonen i Norden. Mens sommeren 2020 var preget av stort kraftoverskudd og historisk lave kraftpriser, har vi denne sommeren opplevd tørt vær og lav fyllingsgrad i magasinene i flere deler av landet. Kraftprisene påvirkes også av prisene i landene vi handler kraft med. Prisene på CO2-kvoter, gass og kull har vært svært høye det siste året. Flere europeiske land opplever nå en sterk økning i kraftprisene.

Norge har handlet kraft med våre naboland i flere tiår, og dette har vært til nytte for både norske produsenter og strømforbrukere. Mulighetene til å handle kraft har vært viktig for den norske forsyningssikkerheten og gitt handelsinntekter til Norge. Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Krafthandelen gir inntekter gjennom skatter, avgifter og utbytter, til ulike deler av landet.

Virkningene av utenlandskabler på norske kraftpriser er usikker, og avhenger både av situasjonen i Norge og i landene rundt oss. Statnett har tidligere beregnet at norske kraftpriser vil øke med 2-4 øre per kWh som følge av kablene til Tyskland og Storbritannia. Dette er anslag som gjelder som gjennomsnitt over hele kablenes levetid. Prisvirkningene i enkeltperioder kan være større eller mindre enn dette. Prisene i Norge er nå lavere enn i Storbritannia.

Krafthandelen over landegrensene reguleres blant annet av internasjonale avtaler som EØS-avtalen og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Som følge av Brexit, har Norge også fremforhandlet en frihandelsavtale med Storbritannia, som erstatter EØS-avtalens regulering av det økonomiske samarbeidet mellom landene. Frihandelsavtalen trer i kraft så snart Storbritannia har gjennomført godkjennelsesprosedyrene. Frem til da har Norge og Storbritannia blitt enige om å videreføre EØS-avtalens bestemmelser om blant annet handel med varer. Norge og Storbritannia har også inngått en avtale om grensekryssende krafthandel og samarbeid om overføringsforbindelser for kraft. Avtalen legger overordnede rammer for krafthandelen mellom landene. Formålet med avtalene er blant annet å legge til rette for en fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. Handel skal skje etter prissignaler slik at kraften flyter dit den til enhver tid trengs mest.

Representanten viser i spørsmålet til bestemmelser i "ACER-avtalen". Jeg er ikke sikker på hva han sikter til her, da det ikke er noen særskilt ACER-avtale. Norges deltakelse i ACER er regulert i EUs tredje energimarkedspakke som er en del av EØS-avtalen.

Kraft defineres som en vare både i EØS-avtalen og frihandelsavtalen, og omfattes derfor av avtalenes bestemmelser om varehandelsrestriksjoner. I begge disse avtalene er kvantitative restriksjoner på varer forbudt. Det er likevel oppstilt noen unntak fra forbudet mot restriksjoner, og disse unntakene er snevre.

EØS-avtalens artikkel 112 er en beskyttelsesklausul som gjelder generelt for alle deler av EØS-avtalen, men som det er en svært høy terskel for å benytte. Artikkel 112 slår fast at dersom «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter» er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede beskyttelsestiltak. Bestemmelsen kan kun anvendes dersom vanskelighetene «kan vedvare». Tiltakene skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er «strengt nødvendig for å rette opp situasjonen». Det skal fortrinnsvis velges tiltak som «forårsaker minst mulig forstyrrelser for avtalens funksjon». Fremgangsmåten for iverksettelse av tiltak etter artikkel 112 er regulert i artikkel 113, som blant annet slår fast at en part som overveier å treffe beskyttelsestiltak, skal meddele dette til det andre avtalepartene gjennom EØS-komiteen. Dersom beskyttelsestiltak iverksatt av en avtalepart fører til «manglende likevekt mellom rettigheter og forpliktelser etter denne avtale», følger det av artikkel 114 at enhver avtalepart kan, overfor den førstnevnte avtalepart, treffe slike mottiltak. Jeg kan ikke se at den norske kraftforsyningen nå er nær en slik situasjon som artikkel 112 omhandler.