Grunngiving

I brevet til partiene på Stortinget skriver tolkene:

"Vi tok først kontakt med de norske styresmakter i begynnelsen av august da Taliban begynte felttoget sitt mot de større byene, og fikk kontroll over nye områder og når byenes fall virket uunngåelig, i et forsøk på å uttrykke vår frykt og bekymringer angående våre familiers skjebne. I løpet av den siste måneden, på tross av vår kontinuerlige kontakt med UDI og møter med høytstående tjenestemenn i forsvarsdepartementet samt general Erik Kristoffersen sjef for det norske forsvaret, har vi enda ikke fått noe konkret svar.
Alle våre forsøk på å få satt i gang en prosess med norske autoriteter, for å redde våre familier som er fordrevet og lever i limbo, har vært nytteløst og vi treffer på byråkratiske hinder i kommunikasjonen frem og tilbake uten noen genuin fremgang. Vi hadde håpet at den norske regjering, tatt i betraktning av sakens alvorlighetsgrad, ville kommet med et svar innen den avtalte fristen 31. august. Tidsfristen er løpt ut og det er ikke iverksatt en evakuering. Vår jobb som tolker for det norske forsvaret satte våre familier i fare, fordrev dem fra deres hjem og de befinner seg nå i en flyktig og usikker tilstand. Vi, en gruppe av tolker som jobbet for det norske forsvaret, som er bosatt i Norge i løpet av de siste årene, skriver dette brevet som et rop om hjelp og for overlevelsen og sikkerheten til våre familier. Våre familiers skjebne avhenger av beslutningen til forsvaret, utenriksdepartementet og justisdepartementet. Vi håper at den norske regjering snarlig tar de nødvendige tiltakene for å evakuere våre familier i lys av situasjonens alvorlige karakter, da våre familier desperat trenger hjelp."