Skriftleg spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2141 (2020-2021)
Innlevert: 06.05.2021
Sendt: 06.05.2021
Svart på: 14.05.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): Mattilsynet region Trondheim og omland, som dekker kommunene Trondheim, Malvik, Skaun, Orkland, Heim, Hitra og Frøya har kun én dedikert person til å følge opp sju kommuner og 300 000 innbyggere. Dette er selvsagt en umulig oppgave og som gjør at god dyrevelferd ikke blir godt nok ivaretatt.
Er statsråden fornøyd med ressursutviklingen i Mattilsynet, som skal sikre god dyrevelferd og trygt dyrevern og vil statsråden ta initiativ til å styrke dyrevernsnemndene sin rolle for trygg og sikker dyrevelferd?

Grunngiving

Mattilsynet region Trondheim og omland, som dekker kommunene Trondheim, Malvik, Skaun, Orkland, Heim, Hitra og Frøya har kun én dedikert person til å følge opp sju kommuner og 300 000 innbyggere. Bare i de siste fem årene under denne regjeringa, så har antall personer blitt redusert fra 5 til 1. Helt konkret mottok Mattilsynet i Trondheim og omegn 182 bekymringsmeldinger i fjor, som gikk på dyrevelferd. Året før ble det meldt inn 275 bekymringsmeldinger, mens det så langt i 2021 har kommet inn 46 bekymringsmeldinger fra disse sju kommunene. I et oppslag i Avisa Sør-Trøndelag 7. mai 2021 uttaler Mattilsynet ved Eiken at årsaken til nedgangen i antall bekymringsmeldinger fra 2019 til i fjor, henger trolig sammen med koronasituasjonen. På grunn av smittevernrestriksjonene avdekkes det trolig langt færre saker nå. Koronaen har nok gitt oss enda større mørketall. Men uansett må vi på grunn av ressurssituasjonen prioritere de aller mest alvorlige sakene, forklarer Eiken. I samme artikkel vises det til at dyrevernsnemnda har engasjert seg i det de mener er feil utvikling når det gjelder dyrevernsoppfølging, og blant annet skrevet brev oppover i systemet som beskriver hvor skoen trykker og at de savner handling. Tidligere var det slik at Mattilsynet kunne be dyrevernsnemndene om å følge opp bekymringsmeldinger og deretter melde tilbake til oss. Det kan vi ikke gjøre lenger, da det er påkrevet at vi skal rykke ut sammen og der dyrevernsnemnda får en rolle hvor de skal utøve lekmannsskjønn, mens det kun er Mattilsynet som kan reagere med krav, pålegg eller andre sanksjoner. Og siden vi har kun én person å sende ut, blir det ikke mange tilsyn, pluss at dyrevernsnemndene heller ikke får gjort så mye. Når det er sagt, opplever vi at saker om dyrevern er blitt mye mer ressurskrevende bare de siste par årene. På sosiale medier får vi gjerne høre at vi enten gjør for mye, eller for lite. Flere saker havner i rettssystemet, noe som binder opp mye ressurser. Det er nok ikke til å legge skjul på at dyrevernet er blitt dårligere som følge av denne endringen, sier Eiken.
Videre i samme artikkel er Dyrevernsnemnda intervjuet og de uttaler følgende: «Vi i Dyrevernsnemnda prøver å synliggjøre at det er behov for å bevilge mer penger, slik at både Mattilsynet og dyrevernsnemndene får mulighet til å følge opp.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Mattilsynets arbeid med dyrevelferd må tilpasses de tilgjengelige ressursene, i balanse med de andre viktige samfunnsoppdragene Mattilsynet har. Ressursene må brukes slik at nytten for dyrevelferden er størst mulig. Risikobasert tilsyn er nødvendig for å bruke tilgjengelige ressurser målrettet og effektivt. Det er også et krav i kontrollforordningen fra EU. Bekymringsmeldinger, kjøttkontrolldata, USR og fotputescore er alt sammen viktige grunnlag for risikobaseringen. I tillegg kommer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold og samhandling med andre aktører i bondens miljø for å fange opp, og helst avverge, hendelser med alvorlig vanskjøtsel av dyr.
Tidligere ble bekymringsmeldinger vurdert av den enkelte inspektør i egen avdeling. Som en oppfølging til granskningsrapporten fra KPMG har Mattilsynet innført en ny metode for vurdering av bekymringsmeldinger. Vurderingen av bekymringsmeldinger gjøres nå av regionale team. Dette setter Mattilsynet bedre i stand til å identifisere og prioritere de mest alvorlige sakene blant alle de bekymringsmeldingene som kommer inn. Det er viktig for Mattilsynet å få meldinger om alvorlig svikt i dyrevelferden. Målet er ikke å få flest mulig meldinger, men de viktige meldingene. Varslingsskjemaet på Mattilsynets hjemmeside er blitt oppdatert for å sikre bedre informasjon i meldingene så de blir lettere å vurdere. Oppsummert betyr dette at ny metode for vurdering og prioritering, bedre kompetansedeling og samhandling gjør at ressursene ute i avdelingene kan utnyttes bedre enn tidligere.
Det er også innført en ordning hvor inspektøren rutinemessig gis støtte av et tverrfaglig team bestående av jurist, fagpersoner og leder i de alvorligste sakene. Målet er at det raskere skal oppnås varig bedring, eller avvikling av dyrehold, der dyreholder har vist at de ikke er i stand til å ivareta dyra godt nok. Dette gir raskere opphør av dårlig dyrevelferd i de enkelte sakene, og en mer effektiv bruk av inspektøren. Med en sterkere prioritering av de alvorligste sakene vil naturlig nok hver sak oppleves som mer ressurskrevende. Kravene til dokumentasjon og forvaltningskvalitet er også blitt høyere de senere årene.
Inspektør som utfører tilsyn er en svært viktig ressurs i dyrevelferdsarbeidet. I tillegg kommer Mattilsynets veterinærer på slakteriene. Avdeling Trondheim og omland bemanner en av de største kjøttkontrollene i landet på småfe og storfe, og det utføres dyrevelferdstilsyn og oppfølging av alvorlige brudd på dyrevelferdsregelverket derfra. Avdelingen kan også få bistand fra andre avdelinger i regionen. Jeg vil også framheve næringens egne tiltak med KSL-revisjoner og dyrevelferdsprogrammer som er viktig både for forebygging og avdekking av dårlig dyrevelferd hos produksjonsdyr.
Det følger av dyrevelferdsloven at dyrevernnemndene skal ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. At det kun er Mattilsynet som kan reagere med krav, pålegg og sanksjoner, har vært situasjonen helt siden den nye loven kom i 2010 og fjernet den selvstendige myndighetsutøvelsen nemndene hadde tidligere. Delegert myndighet fra Mattilsynet lokalt til å ta dyr i midlertidig forvaring har likevel vært vanlig. Mange steder er nemndene også blitt brukt til mer selvstendig tilsyn enn det loven og Mattilsynets egen instruks la opp til. Samtidig har kravet til forvaltningskvalitet i tilsynsarbeidet økt. Mattilsynet kom derfor i 2020 med en ny instruks for dyrevernnemndene. Nemndene skal ikke lenger gå på tilsyn alene eller kunne ta dyr i midlertidig forvaring. Samtidig skal lekmannsskjønnet utnyttes bedre og bli et tydeligere tillegg til det veterinærfaglige og juridiske skjønnet fra Mattilsynet i dyrevelferdsarbeidet. Jeg mener dette er i tråd med dyrevelferdslovens beskrivelse av nemndenes oppgave.