Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1421 (2020-2021)
Innlevert: 25.02.2021
Sendt: 25.02.2021
Svart på: 04.03.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hva synes statsråden om at rødgrønne politikere i kommunene boikotter Israel og dermed fører en egen utenrikspolitikk, og hvorfor tror statsråden at anti-israelske krefter er så sterke i Norge?

Grunngiving

Rødgrønne lokalpolitikere har tydeligvis ikke nok å gjøre med å sikre elever gode videregående skoler, og å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Viken fylkeskommune vedtok nylig at israelske varer fra Vestbredden og varer fra Vest-Sahara skal boikottes. Tromsø, Hamar og Trondheim boikotter allerede israelske varer fra Vestbredden. Oslo vurderer det samme, etter at kommuneadvokaten ifølge Vårt Land har gitt grønt lys. Kommuneadvokaten støtter seg på en uttalelse fra Utenriksdepartementet i 2018 om at kommunale anskaffelsesboikotter ikke strider mot Norges «internasjonale forpliktelser på handelsrettens område». En forutsetning er imidlertid at «varer fra alle okkuperte områder behandles likt». Men det er liten tvil om at hensikten med boikottvedtakene er å ramme Israel. Det er mange områder i verden i dag som er under okkupasjon, eller der det begås svært grove brudd på menneskerettighetene. Men spørsmålsstiller har ikke registrert kommuner som utrykker spesifikke ønsker om å boikotte varer og tjenester fra stater som bryter menneskerettigheter på verste vis. Det er grunn til å spørre hvorfor det nettopp er Israel, et liberalt demokrati i en udemokratisk region, som blir utsatt for denne behandlingen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Regjeringen er imot sanksjoner og boikott av Israel. Regjeringen mener at boikott ikke vil bidra til å løse konflikten mellom israelerne og palestinerne. Boikott skaper avstand, og regjeringen mener at dialog og samarbeid er nødvendig for å løse konflikten. Regjeringen mener derfor at kommunale vedtak om boikott er lite tjenlige.
Norge legger til grunn internasjonalt anerkjente grenser i vårt samarbeid med andre stater. Fra norsk side har vi gjentatte ganger uttrykt at vår klare holdning er at "Israel" og "israelsk territorium" kun omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. Med dette som bakgrunn konkluderte Utenriksdepartementet i 2018 med at kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i israelske bosetninger på okkupert palestinsk territorium ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område. Denne konklusjonen gjelder derimot ikke for eventuelle vedtak rettet mot varer og tjenester produsert på Israels territorium, der Norge har klare handelsrettslige forpliktelser.
Den sterke polariseringen i den israelsk-palestinske konflikten påvirker debattklimaet om Israel og Palestina også i Norge. Norge har imidlertid nære, langvarige og vennskapelige forbindelser med både israelerne og palestinerne, og ønsker et bredt politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid med begge parter. Dialog og samarbeid er viktige forutsetninger for å skape tillit og løse konflikten.
Det er en fordel at Norge fremstår enhetlig i utenriks- og handelspolitikken og at norske posisjoner på disse områdene primært avklares av regjeringen, i tråd med vanlig praksis.