Skriftleg spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1374 (2020-2021)
Innlevert: 20.02.2021
Sendt: 22.02.2021
Svart på: 25.02.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Har statsråden kunnskap om hva det å bli hentet av politi ved omsorgsovertakelse, etter rømming eller i forbindelse med hendelser på institusjon, gjør med barna som opplever for dette, og legitimerer den kunnskapen etter hans mening mengden og måten politiet benyttes i barnevernet?

Grunngiving

Viser til en rekke saker i Stavanger Aftenblad de siste ukene om svært stor bruk av politi barnevernet. Jeg siterer fra lederen i avisen ved politisk redaktør publisert 13.02.2021:

"Aftenbladet har avslørt at politiet utfører 2800 bistandsoppdrag mot barn i året. En slik nasjonal statistikk har aldri tidligere vært laget. Tallet er analysert gjennom innsyn i operasjonslogger (PO-logger) i alle landets 12 politidistrikter.
Aftenbladet har også fått innsyn i 5000 taushetsbelagte barnevernsdokumenter der politiet er nevnt, fra samtlige ti statsforvaltere fra og med juli til og med desember 2019. Etter nøye analyse ble 270 hendelser definert som relevante. Av disse gikk vi dypere inn i og skildret 100 historier. Politioppdragene Aftenbladet har gransket viser flere mindreårige som sliter med psykiske lidelser. Andre har traumer etter voldtekt, vold eller andre overgrep.
For enkelte av disse barna kan det å bli utsatt for fysisk makt fra politiet være traumatiserende og skadelig".

Hvordan og mange barn dette gjelder er det ikke enkelt å finne kunnskap og oversikt over, ei heller hva effekten av å bruke uniformert politi overfor barn i barnevernet har.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Barn i barnevernet er i en særlig sårbar situasjon. De trenger beskyttelse og omsorg og skal ivaretas på en måte som er til deres beste. Jeg har stor forståelse for at barn som erfarer bruk av politimakt i forbindelse med barnevernssaker, kan oppleve dette som belastende. Samtidig må vi erkjenne at det kan oppstå situasjoner der barnevernet ser seg nødt til å be om politiets bistand, for eksempel for å ivareta barnets eller egen sikkerhet. Det er viktig at dette gjøres så skånsomt som mulig, og på en måte som er forsvarlig og til det beste for barnet.
Jeg vil vise til at det ikke foreligger entydig kunnskap om hvordan barn opplever situasjoner der barnevernet benytter bistand fra politiet. Vi vet at akutte situasjoner kan virke traumatiserende og påføre barn stressreaksjoner. Risikoen for at slike reaksjoner oppstår har samtidig sammenheng med hvor dramatisk og kaotisk situasjonen oppleves.
Undersøkelser som er gjennomført tyder på at noen barn har opplevd trygghet ved at politiet har vært til stede. Politiet har høy autoritet og god trening på å håndtere uforutsigbare situasjoner, og dette har bidratt til å dempe situasjonen. Andre barn har gitt uttrykk for negative opplevelser med å bli hentet av politiet, for eksempel fordi det har ført til at situasjonen har blitt opplevd mer brutal og stigmatiserende.
Det er viktig at vi forstår dilemmaene barnevernet står overfor i kritiske situasjoner. Hensynet til at situasjonen skal håndteres på en minst mulig inngripende måte må veies mot hensynet til sikkerhet og at barnet eller ungdommen ikke skal bli utsatt for skade. Dette vil ofte være krevende, og innebære skjønnsmessige vurderinger. Jeg vil likevel understreke at barnevernet kun skal benytte bistand fra politiet i helt særlige tilfeller, der situasjonen krever det. Der dette gjelder flytting av barn, er det også et krav at andre muligheter for flytting av barnet, uten fysisk maktutøvelse, først skal være forsøkt eller vurdert.
Jeg understreker også behovet for at barneverntjenesten selv har god kompetanse i å håndtere vanskelige situasjoner og evne til å forebygge bruk av tvang. En viktig del av det pågående arbeidet med kompetanseheving i barnevernet, er å styrke barnevernsansattes ferdigheter i relasjonsarbeid og i vurderinger av barnets beste. Forebygging og demping av konflikter vil kunne bidra til å redusere barnevernets behov for bistand fra politiet.
I de tilfellene der barnevernet ser seg nødt til å be om politiets bistand, er det viktig at situasjoner håndteres så skånsomt som mulig, og på en måte som er forsvarlig og til det beste for barnet. Barnevernet kan be politiet om bistand når et barn skal plasseres på bakgrunn av et vedtak med hjemmel i barnevernloven, ved tilbakeføring etter rømming fra institusjon, i akutte situasjoner, eller ved beslag og overlevering av ulovlige rusmidler, gjenstander, tyvgods og medikamenter. Bruk av politibistand er regulert i barnevernloven § 6-8. Vilkåret er at slik bistand kan benyttes "når det finnes påkrevet". Det er barnevernstjenestens leder som kan kreve politibistand. Videre utdyper lovforarbeidene at “Bruk av politi for å gjennomføre undersøkelser og å iverksette tiltak er et dramatisk virkemiddel som bare bør benyttes i unntakstilfeller.“
Det er også utarbeidet flere rundskriv og retningslinjer om samarbeidet mellom barnevern og politi. Politidirektoratet og Bufdir har i fellesskap utarbeidet to retningslinjer som omhandler samhandling i ulike situasjoner:

1) Retningslinjer når barn rømmer fra barnevernsinstitusjon
2) Retningslinjer for samhandling ved bekymring for vold og overgrep mot barn

De to direktoratene har også løpende dialog og jevnlige direktørmøter. I etterkant av funnene fra Stavanger Aftenblad har det blitt tatt initiativ til et nytt møte for å drøfte tiltak.
Det er nyttig å få en landsomfattende oversikt slik Stavanger Aftenblad har utarbeidet. Det er viktig at barnevernmyndighetene fortløpende diskuterer hvor grensene for bruk av politibistand skal gå. Denne oversikten er et viktig bidrag til denne diskusjonen.