Skriftleg spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1096 (2020-2021)
Innlevert: 27.01.2021
Sendt: 28.01.2021
Svart på: 03.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at Varanger kraft AS får beholde sin konsesjon for Raggovidda vindkraftpark i Berlevåg kommune, som forutsatt i begrunnelsen for utvidelsen av nettkapasiteten til Øst-Finnmark, slik at man kan sikre økt forsyningssikkerhet og tilgang på kraft til forbruksutviklingen i Øst-Finnmark i henhold til forutsetningene for Statnetts nettutbygging?

Grunngiving

Norge er en ledende energinasjon. I årene som kommer vil Norge trenge mer fornybar energi. Det å se helheten, bruke skjønn, lytte til lokalsamfunnene og ha respekt for geografisk variasjon er vesentlig når vi skal utvikle hele Norge og drive en helhetlig energipolitikk.
Dersom Nord-Norge skal kunne utvikles industrielt og næringsmessig vil bærekraftig energiutbygging være avgjørende. Finnmark trenger flere grønne lønnsomme industriarbeidsplasser. Raggovidda har blant de beste vindressursene i landet. Vindkraftprosjektet er godt planlagt, lokalt forankret og ønsket. Kraften produsert på Raggovidda gjør det mulig å satse både på grønn hydrogen og ammoniakkproduksjon i Berlevåg.
Gode vindkraftprosjekter med solid lokal forankring må støttes, slik at de kan bidra til verdiskaping og industriutvikling i distriktene. Raggovidda vindpark er et eksempel på et godt og ønsket prosjekt.
Varanger Kraft har jobbet i 10 år for å realisere vindparken, og har fått samarbeid med flere industrielle aktører lokalt. Varanger Kraft har en konsesjon på 200MW til å bygge Raggovidda vindpark. Men på grunn av begrensninger i nettet har utbyggingen blitt delt opp i tre trinn. Første trinn er ferdig utbygd. Det ble søkt om forlengelse utover fristen på 2021. På grunn av vedtaket gjort 19. juni i Stortinget er prosjektet satt under press.
For å sikre grønn industriutvikling med ønskede vindkraftprosjekter er det viktig at Stortingets vedtak om å ikke gi forlenget frist for idriftsettelse for gitte konsesjoner presiseres, slik at det ikke gjelder prosjekter som er sterkt ønsket av lokalsamfunn. Formuleringen må åpne for at NVE kan imøtekomme anken fra Varanger Kraft.
I mars 2019 annonserte Statnett at de på bakgrunn av forventning om raskere elektrifisering og økt forbruk og næringsutvikling i Øst-Finnmark søkte om konsesjon for å bygge ny nettkapasitet fra Skaidi og østover. Som en del av dette arbeidet bygges ny 420 kV kraftledning fra Adamselv til Varangerbotn, og Statnett gir blant annet den konsesjonsgitte vindkraften på stedet som begrunnelse for å igangsette prosjektet (https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-nord/skaidi-varangerbotn/).

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: I vedtak nr. 799 av 19. juni 2020 anmodet et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om følgende: "Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon."
Departementet følger opp anmodningsvedtaket, og jeg viser i den forbindelse til redegjørelsen i Prop. 1 S (2020-2021) punkt 4.1 og komiteens innstilling, Innst. 9 S (2020-2021), som ble behandlet av Stortinget 14. desember. I stortingsproposisjonen skriver departementet bl.a. følgende:

"Departementet kan vanskelig se at det er forvaltningsrettslig adgang til å avslå en søknad om fristforlengelse der et vindkraftanlegg er under bygging med sikte på realisering innen 31. desember 2021, og på grunn av «force majeure» eller andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll blir forsinket. Som andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll kan være konsesjonspålegg som det ikke vil være mulig for konsesjonæren å oppfylle i tide eller fremføring av kraftledning til anlegget, og som ikke konsesjonæren ikke har ansvar for".

Videre heter det

"For prosjekter som ikke har startet bygging, er anmodningsvedtaket i samsvar med de prinsipper for fristforlengelse som NVE la til grunn høsten 2019, jf. Meld. St. 28 Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 2.5 Status for utbygging. Dersom manglende byggestart for slike prosjekter i stor grad skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll, må det gjøres en konkret rettslig vurdering av adgangen til å avslå. Departementet kan innenfor de forvaltningsrettslige rammer også legge vekt på at kommunen har fattet eget vedtak om at søknaden bør innvilges".

I innstillingen hadde et flertall i komiteen - medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti følgende merknad:

"Dette flertallet støtter regjeringens vurdering av forvaltningsskjønnet. Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll."

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet støttet regjeringens vurdering av hvordan anmodningsvedtaket av 19. juni skal følges opp. Departementet vil legge dette til grunn for vår behandling av søknader om fristforlengelse der et vindkraftanlegg er under bygging med sikte på realisering innen 31. desember 2021. Det gjelder også Rákkočearro vindkraftverk trinn III.
Departementet mottok 14. september 2020 klagesaken om NVEs avslag på søknad om utsatt frist for idriftsetting av Rákkočearro vindkraftverk trinn III. Klagesaken er nå under behandling i departementet. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan uttale meg om sakens utfall før den er ferdig behandlet.