Kirsti Leirtrø (A): Det er uklarheter i myndighetenes aktive plikt til å sørge for at barns rett til et familieliv blir reelt og hva myndigheten skal og kan gjøres for barn som i dag blir utsatt for samværssabotasje og foreldrefiendtligjøring under dagens lovverk.
Hvordan kan statsråden sikre barns retts til et familieliv etter EMK 8 i påvente av ny barnelov?
Grunngiving
Det har i det siste vært flere oppslag i media gjennom TV2 om foreldre som ikke får ha samvær med sine barn og barn som ikke har fått samvær med den ene foresatte, ofte far, fordi mor nekter barnet samvær. I disse sakene er det også flere barn som er utsatt for foreldrefiendtliggjøring, der barna blir manipulert til å ikke ville være hos samværsforelderen Ifølge SSB sine tall fra 2016 mangler rundt 46 000 barn i Norge kontakt med sin far av ulike årsaker. Professor Eivind Meland ved Universitetet i Bergen har ledet en nyere norsk studie som dokumenterer både psykiske og fysiske helseplager til disse barna. I slike høykonfliktsaker er ikke mekling og samtaler ofte ikke mulig fordi det er frivillig.
Det er uklarheter i om det er myndighetene eller foreldrene som har ansvaret for at barns rett til et familieliv blir reelt etter EMK 8.
Et eksempel på disse sakene fra TV2 er historien om "Petter". Våren 2019 fikk «Petter» en dom på at han skal ha samvær med sin sønn 5 dager annenhver uke.
Dette skulle sikre sønnen samvær med begge foreldrene.
I dommen og dokumenter fra barnevernet står det at sønnen ønsket å bo med mor men være med far.
Mor holder sønnen tilbake, og har kuttet all kontakt med far, slik at far ikke har hatt samvær med sin sønn på 16 mnd.
Som forelder og barn har du ifølge far, ingen rettssikkerhet fordi dom etter barneloven tar sikte på samarbeid mellom foreldre. Det er ikke straffbart å ikke etterleve en dom etter barneloven og barn har ingen egne partsrettigheter til å be om tvangsfullbyrdelse. Ansvaret for tvangsfullbyrdelse ligger ikke på myndighetene, men på foreldrene. I saken om "Petter" saboterer mor dommen fra tingretten det er ingen offentlig instans som tar ansvar for at dommen skal etterleves. Selv om vi er godt kjent med at dette er dypt problematisk og kanskje traumatisk for de barna som opplever dette.
Familievernkontoret var involvert og uttalte at de tror at far i større grad enn mor er villig til å få til et foreldresamarbeid og konkluderer med at de mener det er best at sønnen bor fast hos far. Familievernkontoret sier de imidlertid er usikker på om det er til barnets beste at hans mening om dette tillegges avgjørende vekt, når det er stor mulighet for at guttens meninger nå er svært påvirket av morens følelser, og meninger.