Skriftleg spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:183 (2020-2021)
Innlevert: 20.10.2020
Sendt: 20.10.2020
Svart på: 26.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): Hvilke kriterier ligger til grunn for valgt vegbredde på nye Tana bru og hva kan gjøres for å unngå ulykker og få tilfredsstillende brøyting av brua?

Grunngiving

Den nye Tana bru har fått mye hederlig omtale for utforming og lyssetting. Det har de siste dagene vært oppslag i lokalavisene med yrkessjåfører som peker på manglende funksjonalitet knyttet til at kjørebaner er avdelt midt på, hver kjørebane er svært smal slik at store vogntog må kjøre med hjulene på det brede fortauet. Det påstås også at brøytebil med diagonalplog ikke får plass i kjørebanen. Denne situasjonen gjør at tungtransport må kjøre om Utsjok, Finland, noe som er en betydelig omveg.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil vise til at valg av veibredde på riksveinettet generelt blir bestemt med utgangspunkt i veinormalene ut fra veiens funksjon, trafikkmengde og hastighet. For E6 Tana bru er veien i utgangspunktet dimensjonert etter daværende veinormalers veiklasse S1 som innebærer en total veibredde på 7,5 m med to kjørefelt på 3 m og 2 veiskuldre på 0,75 m. På grunn av Tana bru sin spesielle konstruksjon, blant annet med bærekabler plassert midt i brua og fortau på begge sider, ble veibredden redusert til 7 m etter en forutgående fraviksbehandling i Vegdirektoratet. Reduksjonen innebar at skulderbredden ble redusert fra 0,75 m til 0,5 m. Bredden på kjørefeltene er uendret.
På Tana bru er hver kjørebane dermed 3,5 m, men atskilt av et midtrekkverk. Midtrekkverket og fortau på brua gjør at det må foretas noen driftstilpasninger i forbindelse med for eksempel brøyting. Veibredden er likevel tilstrekkelig til at det meste av brøyteutstyr kan benyttes og slik at snørydding vil kunne foregå på en tilfredsstillende måte.
Bredden på kjørefeltene er uendret og i samsvar med kravene som var stilt i veinormalene da brua ble planlagt. Kjørefeltbredden skal dermed være tilstrekkelig for alle vanlige kjøretøy, også vogntog som normalt har en bredde på opptil 2,6 m. Enkelte spesielle kjøretøy, som for eksempel mobilkraner, har en bredde på opp mot 3 m og skal da også kunne passere. Helt spesielle transporter med større bredde kan i tillegg benytte fortauet. Brua innebærer med andre ord ingen begrensning på trafikk.
Jeg vil avslutningsvis vise til at trafikksikkerheten er godt ivaretatt både med fortau og lav fartsgrense over brua, dvs. 50 km/t.