Skriftleg spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:153 (2020-2021)
Innlevert: 15.10.2020
Sendt: 16.10.2020
Svart på: 23.10.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden virkelig det er fornuftig å bruke opp mot 36 mrd. offentlige kroner på kontorbygg i Oslo, eller vil statsråden ta initiativ til en kraftig nedjustering av prosjektet nytt regjeringskvartal?

Grunngiving

Statsråd Astrup uttaler i media 15. oktober at han ikke har noen planer om å nedskalere det nye regjeringskvartalet, og at det er uansvarlig å sette prosjektet på pause og gå tilbake til tegnebrettet. Dette til tross for at oppdatert kostnadsanslag viser at det nye regjeringskvartalet kan komme til å koste opp mot 36,5 mrd. kroner.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Vi har i over ni år jobbet med å gjenreise regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011. Det har vært en lang, grundig og åpen prosess.

I tråd med råd fra sikkerhetsmyndighetene er det planlagt at alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet samles i det nye regjeringskvartalet. Den rødgrønne regjeringen fastslo allerede i 2012 at dette vil være den beste løsningen. Det vil gi best sikkerhet, lavere kostnader til drift, og enklere samarbeid på tvers av departementene. Stortinget har i behandlingen av Meld. St. 21 (2018–2019) sluttet seg til planene, og gått inn for å bygge et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal.

Under behandlingen av Meld. St. 21 (2018–2019) foreslo Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at "Stortinget ber regjeringen øke arealnormen for å sørge for fast kontorplass til alle ansatte og sørge for et tilstrekkelig antall cellekontorer i nytt regjeringskvartal." Forslaget fra Sp og SV fikk ikke flertall, men det ville påført byggeprosjektet en vesentlig høyere kostnad. Dagens regjering har hele tiden arbeidet for å holde kostnadene til det nye regjeringskvartalet nede, og prosjektet har gjennom flere runder til sammen blitt redusert med hele 28 000 kvadratmeter.

I budsjettet for 2021 fremmer regjeringen forslag til kostnadsramme for byggetrinn 1 på 20,5 mrd. kroner (kroneverdi 1. juli 2021). Byggetrinn 1 er med noen mindre justeringer, prosjektert i tråd med omtalen i Meld. St. 21 (2018–2019), og den foreslåtte kostnadsrammen har tilslutning fra ekstern kvalitetssikrer (KS2).

Ekstern kvalitetssikrer anslår at de samlede kostnadene for nytt regjeringskvartal vil ligge mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner. Det inkluderer pågående og planlagte prosjekter, og omfatter, i tillegg til alle byggetrinn, ombygging av Ring 1, sikker teknisk infrastruktur, energiløsning, 22. juli-senter og minnested, samt fraflytting fra midlertidige lokaler. Intervallet gjenspeiler den samlede usikkerheten i alle prosjektene.

Ekstern kvalitetssikrer anbefaler å gå videre i tråd med det valgte konseptet. De konkluderer med at dette konseptet innebærer en så kompakt løsning som mulig, gitt at Høyblokken blir stående. Kvalitetssikrerne påpeker at øvrige konsepter vil være betydelig mer inngripende, og ha lavere nytteverdi samlet sett.

Sikkerheten er hovedårsaken til at prosjektet har høye forventede kostnader. Krevende grunnforhold i området gjør dessuten at massene som graves ut, må håndteres som spesialavfall.

Det er gjort grundige avveininger av forholdet mellom sikkerhet og kostnader. Erfaringene fra 22. juli 2011 og sikkerhetslovens krav til sikring av grunnleggende nasjonale funksjoner har vært førende. Etablering av sikker infrastruktur, sikkerhet i konstruksjoner, ombygging av Ring 1 og eiendomskjøp gjør det nye kvartalet kostbart. Regjeringskvartalet skal være trygt for ansatte, besøkende og byens befolkning.

Nytt regjeringskvartal er et ordinært prosjekt innenfor statens husleieordning. Det innebærer at det skal betales husleie som dekker forvaltning, drift og vedlikehold, i tillegg til avskrivninger og renter. Husleien som departementene betaler i dag, vil over tid bidra til tilbakebetaling av en stor del av investeringen. I tillegg vil salg av nåværende departementsbygg gi betydelige inntekter. Nytt regjeringskvartal legger dessuten til rette for en mer effektiv drift, både når det gjelder bygningsmessig forvaltning, drift av resepsjoner, vakthold og andre fellestjenester.

Prosjektet har i planleggingsfasen rettet stor oppmerksomhet mot kostnadskontroll og kostnadsreduksjoner, gjennom kostnadsstyrt prosjektutvikling. Det er som tidligere nevnt foretatt en rekke kostnadsreduserende tiltak, bl.a. reduksjon i areal per ansatt, nedskalering av antall ansatte, flytting av støttefunksjoner til omkringliggende bygg, og ved at fellesfunksjoner ikke dubleres. Arealnormen per ansatt er vesentlig lavere enn i dagens departementsbygg, både de statlig eide og de som leies. Kostnaden per ansatt i de ordinære kontorarealene i det nye regjeringskvartalet, dvs. hvis vi ser bort de delene av prosjektet som er knyttet til regjeringsfunksjonene, er ikke noe høyere enn for sammenlignbare kontorbygg.

Alternativkostnaden ved ikke å bygge nytt regjeringskvartal, er høy. Skal dagens departementsbygg brukes permanent, må det gjøres omfattende tiltak for å tilfredsstille kravene til sikkerhet. Det vil være svært kostbart. Og det vil være lite ønskelig i et byutviklingsperspektiv med mer avsperring rundt byggene, og stenging av Ring 1, og busstraseer. Allerede før 2011 var det planer om å flytte Utenriksdepartementet, fordi rehabilitering og sikring av dagens bygg ville koste så mye at det var mer fornuftig å bygge nytt et annet sted.

Ved utgangen av 2020 vil det allerede være brukt noe over 4,5 milliarder kroner på bygging av fase 1 av sikker teknisk infrastruktur, oppstart av den vedtatte energiløsningen, samt planlegging, riving og eiendomskjøp for byggetrinn 1.

Å gjennomføre en kraftig nedskalering av prosjektet på nåværende tidspunkt, vil ikke være mulig innenfor de forutsetninger Stortinget tidligere har sluttet seg til. Kraftig nedskalering vil antakelig innebære at prosjektet må gjennom ny planlegging og ny kvalitetssikring, med de konsekvenser det har for kostnader og tidsbruk. I og med at prosjektet er delt opp i flere byggetrinn, vil det imidlertid være mulig å senere vurdere innfasing og omfang av de neste byggetrinnene, bl.a. i lys av utviklingen i antall ansatte i departementene.