Skriftleg spørsmål fra Marianne Haukland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:156 (2020-2021)
Innlevert: 15.10.2020
Sendt: 16.10.2020
Svart på: 27.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Marianne Haukland (H)

Spørsmål

Marianne Haukland (H): Hvordan mener statsråden at sykehuset skal opptre ved avvik og feilbehandling av pasienter, hvordan jobber helsetjenesten og tilsynene for å unngå avvik og feilbehandling, og hvordan jobber helsetjenesten med å etablere rutiner som sikrer at nødvendig informasjon om pasienten slik som CAVE blir undersøkt?

Grunngiving

Det har den siste tiden vært flere mediesaker i Finnmark om alvorlige hendelser som skyldes feilbehandling og avvik i helsetjenesten ved finnmarksykehuset. Det er tragisk når personer omkommer som følge av feilbehandling i helsetjenesten, pårørende som etterlates ønsker svar og de vil at helsetjenesten skal ta ansvar. ingen kan rette opp i et dødsfall, men vi ansvar for hvordan man møter etterlatte som bærer en ekstra sorg og ekstra frustrasjon.
Pasienten døde ved Hammerfest sykehus i mai 2019. Pasienten var 88 år å skulle innom sykehuset for å få hjelp ved akutte luftveisplager og nedsatt allmenntilstand. Innleggende lege i Alta som rekvirerte sykehusoppholdet, sendte ved en egen CAVE-rapport som fulgte pasienten, som gjorde det klart at hun ikke måtte gis en bestemt type antibiotika. Pasienten ble likevel satt på intravenøs antibiotika av typen hun ikke tålte. Hun gikk i anafylaktisk sjokk og falt livløs om. Hun omkom.
Familien til pasienten fikk meldingen om dødsfallet av behandlende lege, som uttalte at hendelsen skyldtes feilbehandling og at pasienten hadde fått en reaksjon på antibiotika som hun ikke tålte.
Senere har sykehuset trukket tilbake beklagelsen og innrømmelsen av skyld.
Familien opplevde at ansvaret ble plassert på deres 88 år gamle mor, som hadde svart på generelt spørsmål fra sykepleieren ved innleggelse om hun hadde noen allergier, Pasienten som også er hørselsredusert hadde svart nei på dette. Selv om pasienten ikke hadde noen matallergier fulgte det med CAVE-opplysninger som informerte om medikamentallergi. At denne informasjonen ikke ble lest er ikke akseptabelt og et avvik i seg selv. Utspørring av pasienter, spesielt hørselsreduserte eldre skal ikke erstatte sykehusets plikt til å sette seg inn i nødvendig informasjon om pasienten som innlegges.
Familien til pasienten har måttet anmelde sykehuset for å få dem til å erkjenne skyld i denne saken. Saken er blitt henlagt da skyldkravet her er grov uaktsomhet og spørsmålet i forbindelse med straffesaken var om det var sterk klanderverdig og foranledninger sterk bebreidelse at slik behandling allikevel ble gitt.
Det burde ikke være slik at pårørende må gå rettens vei å bruke strafferetten for å få sykehuset til å erkjenne skyld i feilbehandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for at tjenestene som ytes er forsvarlige. I dette ligger også ansvar for å etablere og implementere et internkontrollsystem som ivaretar kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring trådte i kraft i 2017. Den forutsetter at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har systemer som fanger opp uønskede hendelser og risikoområder, og bruker dette som grunnlag for å bedre pasientsikkerheten. Tilsynsmyndighetene er satt til å vurdere om lovens krav om forsvarlighet og andre lover er brutt.

Det er generelt trygt å være pasient i Norge, men det skjer uønskede hendelser som fører til alvorlig skade eller dødsfall. Det er svært viktig at helse- og omsorgstjenesten tar lærdom av disse slik at samme type hendelser ikke skjer igjen.

Pasientrettighetslovens § 3-2 slår fast at pasienten/pårørende skal få informasjon om skade/alvorlige komplikasjoner, hva tjenesten gjør for å forebygge liknende hendelse og tilby møte om hendelsen. Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter § 7-4. Om pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen. Hvis skade eller komplikasjon er svært alvorlig, skal pasienten eller brukeren gis tilbud om møte med helse- og omsorgstjenesten så snart som mulig etter hendelsen, og senest ti dager etter hendelsen. Slike møter skal ha til formål å gi pasienten eller brukeren informasjon etter fjerde og femte ledd, og svar på spørsmål knyttet til hendelsen og den videre oppfølgingen av denne. Ved dødsfall som følge av alvorlig hendelse, skal nærmeste pårørende tilbys tilsvarende møte.

I anledning spørsmålet fra representanten Haukland er det innhentet en kommentar fra Helse Nord RHF som opplyser at foretakene i Helse Nord har felles prosedyre for registrering og bruk av CAVE i pasientjournal og kjernejournal. De forutsetter at feltet benyttes til å registrere legemiddelreaksjoner og annen kritisk informasjon, og at dette leses av helsepersonell når det kommer opp varsel om at slik informasjon foreligger. Likevel kan uønskede hendelser oppstå. I slike tilfeller skal avvik meldes i kvalitetssystemet og gjennomgås, slik at virksomheten har oversikt over hendelsesforløpet og får identifisert underliggende årsaker til at avviket har oppstått. I enkelte alvorlige avvik, med høy kompleksitet, gjennomføres større hendelsesanalyser. Funn fra slike gjennomganger skal resultere i konkrete tiltak eller tiltaksplaner, som skal bidra til redusert risiko for gjentakelse. Relevante erfaringer og lærdom fra slike hendelser skal deles i virksomheten, slik at læringspunkter kan bidra til forbedringer.

Avviksmeldinger, og riktig behandling av disse, er en viktig forutsetning for en god pasientsikkerhetskultur i sykehusene. Dette er også fast tema i den årlige medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Resultatene fra denne skal benyttes til kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur på alle nivå i foretaksgruppen.

Tilsynsmyndighetene (fylkesmannen og Statens helsetilsyn) skal føre kontroll og tilsyn med at tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte, og at svikt i tjenesteytingen forebygges, avdekkes og følges opp. Fylkesmannen fører tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Statens helsetilsyn kan ilegge helsepersonell administrative reaksjoner. Videre kan Statens helsetilsyn gi pålegg til virksomheter om å rette på bestemte forhold. Dersom et pålegg ikke oppfylles innen angitt frist, kan tilsynet gi tvangsmulkt. Ved svært alvorlige hendelser i helsetjenesten kan Statens helsetilsyn også begjære foretaksstraff mot virksomheten. En virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen.