Grunngiving

Spørsmålet er aktualisert gjennom saken om Pia Pernille Pålsdatter, studenten som mistet sin studierett ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (ref. oppslag i studentavisen Universitas av 7. oktober 2020). Den omtalte studenten har mistet studieretten ved det medisinske fakultet etter sykefravær. Det har vakt allmenn oppsikt at hun til syvende og sist har mistet denne retten fordi hun ikke søkte permisjon. Permisjonsfristen utløp tre måneder før den aktuelle eksamenen, men først etter dette ble studenten så syk at hun ikke kunne gå opp.
Fakultetene har adgang til å innvilge permisjon med såkalt tilbakevirkende kraft, men dette synes å bli praktisert forskjellig ved de forskjellige fakultetene. Selv om det er truffet vedtak i saken som omtaler skjønnsutøvelse, kan det virke som at det avgjørende har vært ønske om gjennomstrømming i studiet. Det har også vært reagert på at saksbehandlingen har virket byråkratisk og rigid, og på at universitetet engasjerte advokat for å fremstille argumenter mot studenten. Slik saken fremstår synes den dessuten å være et godt eksempel på at systemene settes foran menneskelige hensyn.
En rekke forhold er med på å understreke dette, blant annet: Studenten bare har ett år igjen av det medisinske studiet, og hun har arbeidet deltid og forsket ved Rikshospitalet og Ullevål og vært medforfatter til en publisert artikkel. Nå har hun mistet jobben fordi hun ikke lenger har studierett.
Det foreligger et vedtak fra en klagenemd i saken. Departementet har likevel som overordnet organ anledning til å omgjøre dette. Denne muligheten bør, etter undertegnedes mening, kunne anvendes når det reises slike grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet, rimelighet, forutsigbarhet og likebehandling.