Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2249 (2019-2020)
Innlevert: 11.08.2020
Sendt: 11.08.2020
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 25.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Mener statsråden at vernepleiernes kompetanse er avgjørende for at kommunene skal yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, og vil statsråden jobbe for å lovfeste vernepleiernes kompetanse i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester?

Grunngiving

FO har i rapporten “Ingen tid å miste” kartlagt kompetansesituasjonen i de kommunale hjemmetjenestene til personer med utviklingshemming. Rapporten avdekker uforsvarlig lav kompetanse i tjenestene og at bare 10,7 prosent av alle ansatte har vernepleierutdanning, en utdanning som ble etablert nettopp for å bistå denne brukergruppen.
Rapporten kan leses her: https://www.fo.no/nyhetsarkiv/ny-rapport-norge-mangler-mer-enn-20-000-vernepleiere-article7800-28.html
I Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 listes hvilken kompetanse kommunen må knytte til seg for å oppfylle kommunens overordnede ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen.
I forbindelse med kommunereformen ble vernepleiere pekt på som en avgjørende yrkesgruppe og at personer med psykisk utviklingshemming er særlig avhengig av denne kompetansen. Likevel ble ikke kompetansen lovfestet da §3-2 ble utvidet i mars 2020.
I NOU 2020:1 – Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettessyndom anbefaler også utvalget at det innføres lovkrav om vernepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens mål er å sikre et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted eller den enkeltes livssituasjon. Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at vi prioriterer kvalitet, kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene til alle mennesker, inkludert mennesker med utviklingshemming.
Ved fremleggelse av forslag til den nye helse- og omsorgstjenesteloven, Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., opphevet den rød-grønne regjeringen, som SV var en del av, ordningen med lovfesting av visse kompetansekrav, jf. proposisjonens punkt 14.2. Denne regjeringen mener imidlertid at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at visse kompetansekrav bør følge av loven. I Prop. 71 L (2016-2017) foreslo derfor regjeringen at helse- og omsorgstjenesteloven skal liste opp profesjoner som representerer kjernekompetansen som enhver kommune skal ha knyttet til seg. Det ble her vist til at tilgang på denne kompetansen er en forutsetning for at kommunen skal kunne tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst 378 L (2016-2017) og Lovvedtak 108 (2016-2017), og fra 1. januar 2018 har det vært lovfestet at kommunene må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. Fra 1. januar 2020 har det vært lovfestet at kommunene også må ha knyttet til seg ergoterapeut og psykolog.
Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester er omfattende, og sammensatt. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra en rekke fagprofesjoner. Lovfesting av kompetansekrav vil derfor ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sørge for. Kommunene må ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse for å kunne tilby nødvendige og forsvarlige tjenester. Utover den kjernekompetanse som er lovfestet, må kommunen selv vurdere hva slags personell som er nødvendig for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tjenestetilbud. Vernepleierkompetanse kan i mange tilfeller være en svært sentral kompetanse for yte gode tjenester blant annet til mennesker med utviklingshemning. Kommunene må vurdere om de selv vil ansette dette personellet eller inngå avtale om kjøp av nødvendige tjenester fra privatpraktiserende personell eller personell ansatt i en annen kommune.
Tilstrekkelig og kompetent personell er nødvendig for å gi gode tjenester. Regjeringen har derfor økt bevilgningene til kommunene. Årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene vokste med nærmere 12 000 årsverk i årene 2017-2019, tilsvarende nærmere 9 prosent. I 2019 var veksten på 4 350 årsverk i omsorgstjenesten. I perioden 2016-2018 har over 14 000 ansatte i omsorgstjenesten fullført en grunn- eller videreutdanning og over 70 000 ansatte fullført en etterutdanning med støtte fra Kompetanseløft 2020.
Regjeringen har besluttet at Kompetanseløft 2020 skal erstattes med et nytt kompetanseløft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten når dagens plan avsluttes ved utgangen av 2020, og at nytt kompetanseløft fremlegges i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S for 2021.
Regjeringen vil også følge opp NOU 2016:17 På lik linje, Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, med en egen stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. I stortingsmeldingen vil kompetanse og veiledning løftes fram som et eget tema. Kulturdepartementet leder arbeidet. Meldingen var planlagt fremlagt i 2020, men grunnet Covid-19 er fremleggelse utsatt til våren 2021.
Autisme- og Tourettesutvalget leverte sin innstilling NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom 6. februar 2020. Kompetanse og organisering av tjenester er tema også her. Utredningen har vært på alminnelig høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp utredningen på egnet måte.