Grunngiving

Kildekoder er kodene som får dataprogrammer, apper og "smarte" gjenstander til å fungere. Kildekoder finnes i en mengde digitale produkter, fra pacemakere og høreapparater til biler. Algoritmer brukes til å ta beslutninger om alt fra ansettelser og oppsigelser, til beregning av bostøtte. Men algoritmer er ikke nøytrale og objektive, de designes av mennesker som prioriterer noen verdier og interesser over andre. De kan derfor ha innebygde skjevheter og forutinntatthet som fører til at de tar beslutninger som diskriminerer basert på f.eks. kjønn, rase, sosial klasse.
Uten offentlig innsyn og tilgang til hvordan teknologien virker vil det bli svært vanskelig for myndighetene å oppdage og reparere feil og å hindre lovbrudd, finansiell risiko, diskriminering og svindel. Volkswagens juks med utslippstester f.eks., kunne ikke ha blitt oppdaget uten tilgang til kildekodene i programvaren selskapet hadde installert i bilene. Det er heller ikke mulig å forhindre at algoritmer tar diskriminerende og forutinntatte beslutninger uten offentlig innsyn og demokratisk kontroll av algoritmene.
Når dataene, algoritmene og de digitale infrastrukturene som brukes i offentlig sektor er eid og kontrollert av store multinasjonale selskaper, skaper det en sterk avhengighet til disse selskapene og vil på sikt føre til en massiv privatisering av samfunnet. De store teknologiselskapene går allerede inn i sektorer som helse, utdanning, transport, energi. Regler i handelsavtaler som forbyr krav om lokal lagring og offentlig tilgang til kildekoder og algoritmer gjør det umulig å opprettholde og etablere fellesskapsløsninger.