Skriftleg spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1813 (2019-2020)
Innlevert: 04.06.2020
Sendt: 04.06.2020
Svart på: 08.06.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil regjeringen reversere kuttene i ordningen med lønnsgaranti ved konkurs?

Grunngiving

I statsbudsjettet for 2014 kuttet regjeringen i ordningen med lønnsgaranti ved konkurs. Lønnsgarantien ble begrenset til å omfatte krav i én måned regnet fra konkurstidspunktet. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mente at kuttet ville være et insentiv til å så raskt som mulig komme seg ut i annet arbeid.
Arbeiderpartiet var imot regjeringen Solbergs innstramminger i lønnsgarantiregelverket. Da kuttet ble gjennomført ble det av Finansdepartementet beregnet at endringene vil få direkte økonomiske konsekvenser for mellom 8 000 og 10 000 mennesker i form av tapt inntekt.
Hvor mange som er berørt vil være påvirket av antall konkurser. Det er grunn til å frykte et økt antall konkurser som følge av korona-pandemien.
I spørretimen 27. mai uttalte statsråden følgende på Stortingets talerstol:

«Jeg mener også det kan være grunn til å se på om man trenger noen endringer i statens lønnsgarantiordning for å ta høyde for den situasjonen vi er i.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Den statlige lønnsgarantiordningen skal sikre at arbeidstakerne får dekket krav på lønn og feriepenger ved konkurs hos arbeidsgiver. I tillegg til å dekke opptjente krav som arbeidstakeren har utestående på konkurstidspunktet, dekker lønnsgarantien også - i en viss utstrekning - lønn i oppsigelsestiden.
Som representanten viser til, er lønnsgarantidekningen i oppsigelsestiden begrenset til å omfatte lønn i én måned regnet fra konkursåpning. Før denne begrensningen ble innført i 2014, kunne en arbeidstaker som ble sagt opp ved konkurs etter omstendighetene ha krav på lønnsgarantidekning for en oppsigelsesperiode på flere måneder etter selve konkursen, uten å utføre arbeid. For å gi arbeidstakerne et ekstra insitament til raskt å komme over i nytt arbeid, ble det derfor vurdert som hensiktsmessig å begrense dekningen for krav opptjent etter konkursåpningen. Det ble ikke gjort en (tilsvarende) begrensning i dekningsperioden for oppsigelsestid før konkursåpning, og dermed heller ikke en begrensning i dekningen av lønn for faktisk utført arbeid. Arbeidstaker som ikke har kommet over i nytt arbeid etter at dekningsperioden etter lønnsgarantiordningen har utløpt, vil kunne få dagpenger under arbeidsløshet på lik linje med andre arbeidstakere som er arbeidsledige.
Som jeg uttalte i spørretimen 27. mai i år, kan de utfordringene vi nå står overfor som følge av utbruddet av Covid-19 gi grunn til å vurdere om det eventuelt er behov for enkelte endringer i dagens lønnsgarantiregler.