Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1627 (2019-2020)
Innlevert: 14.05.2020
Sendt: 15.05.2020
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Svart på: 25.05.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Den politiske tenketanken på integreringsspørsmål, Minotenk, ved daglig leder Linda Noor, mener vi i Norge må tolerere flerkoneri blant muslimer. Flerkoneri er forbudt i Norge, hemmer integreringen av kvinner og barn, og er dypt antifeministisk. Minotenk mottar statlige midler gjennom Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet (kap. 496, post 71).
Mener statsråden Minotenks holdning til flerkoneri fremmer integrering, og innfrir støtte til flerkoneri intensjonen bak statlige integreringsmidler?

Grunngiving

Daglig leder i den politiske tenketanken Minotenk, Linda Noor, uttaler til Minervanett 3. mai 2020, følgende:

«Om folk vil ha flere koner i islamske ekteskap eller om de vil gjøre andre ting som jeg ikke liker, må folk få gjøre det. Toleranse må gå alle veier, så lenge det ikke skader noen.»

Noor mener dette er en progressiv kampsak innen islam, fremdeles i henhold til Minervanett. https://www.minervanett.no/islam-sondagssamtalen/likestilling-er-nesten-som-religion-i-det-norske-samfunnet/358458
Minotenk ble stiftet i 2008 og presenterer seg som en minoritetspolitisk tenketank «som jobber løsningsorientert med problemstillinger og utfordringer knyttet til det flerkulturelle Norge», og som skal «bidra til økt kunnskap, forståelse og toleranse», samt «styrke minoriteters engasjement for demokrati og menneskerettigheter». Minotenk skal også være «en ledende kunnskapsbase med kompetanse på det flerkulturelle Norge, integrering og minoriteters situasjon i samfunnet», i henhold til eget mandat. https://minotenk.no/om-oss/
I statsbudsjettet for 2020 har Stortinget bevilget 4 000 000 kroner til Minotenks arbeid for blant annet å øke «tillit og tilhørighet til det norske samfunnet blant innvandrere og barna deres», som det heter i tildelingskriteriene. https://www.imdi.no/tilskudd/tilskudd-til-nasjonale-ressursmiljo-pa-integreringsfeltet/
Det har i rundt 20 år vært kjent at flerkoneri praktiseres i Norge. Omfanget kjenner ingen, da det så vidt denne representanten vet, ikke finnes studier om dette. Men det er godt kjent at kvinner tvinges til å leve i flerkoneri, i såkalt haltende ekteskap, der mannen har skilt seg fra konen etter norsk lov, men nekter hustruen skilsmisse fra den islamske ekteskapskontrakten. Slik kan han etter norsk lov foreta et gjengifte etter norsk lov med en andrekone, eller flere koner for den saks skyld.
Denne praksisen er ikke bare kvinneundertrykkende. Den fører også til at barn vokser opp med en mer perifer farsfigur, da far gjerne pendler mellom de ulike hustruene og husholdningene. I tillegg fører praksisen til at den ene hustruen (eller flere hustruer) føres opp som enslig forsørger med de trygdegoder dette medfører. Flerkoneri er også forbudt etter ekteskapsloven § 4.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Spørsmålet besvares av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, som har ansvar for tilskudd til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet.
Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank er en av 15 nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Disse organisasjonene har en viktig rolle i å følge innvandrings- og integreringsfeltet, samt være en kilde til alternativ kunnskap og formidle erfaringer og synspunkter fra innvandrere og deres barn. Tilskuddet bevilges direkte over statsbudsjettet. I 2020 fordeles i alt 42,11 mill. kroner til nasjonale ressursmiljøer, hvorav 4 mill. kr går til Minotenk.
Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020) inneholder to tiltak om tematikken flergifte. Tiltakene omhandler å innhente kunnskapsstatus og utvikles kunnskap om denne tematikken (tiltak 27) og gå gjennom regelverk og praksis i forbindelse med flergifte og transnasjonale serieekteskap (tiltak 6). I forbindelse med oppfølgingen av tiltak 27 har NOVA utarbeidet rapporten: "Flergifte: Kunnskapsstatus om polygami, migrasjon og kvinners situasjon"
Rapporten viser at omfanget av polygame forhold i Norge ikke er dokumentert. En kartlegging av omfanget av bigami gjort av Barne- og familiedepartementet i perioden 1995 til 1999 viste at det av totalt 105 000 inngåtte ekteskap, forelå 22 kjente tilfeller av bigami hvorav 10 var ekteskap inngått i utlandet, og 6 av disse i Pakistan. På bakgrunn av utredningen konkluderte Barne- og familiedepartementet den gang med at bigami var et marginalt problem i Norge. Utredningen omfattet kun tilfeller av bigami som er straffbare etter norsk lov.
I følge rapporten er en annen kilde til indikasjoner på polygam praksis i Norge, Utlendingsdirektoratets (UDI) statistikkbank. NOVA har innhentet tall på antall familieinnvandringssaker som er avslått etter bigamirelaterte bestemmelser i utlendingsloven. Rapporten viser at det har vært en markant økning i avslag i 2016 og 2017, fra 3 i 2015 til 29 avslag i 2017. Den betydelige økningen er i hovedsak grunnet omfattende behandling av søknader fra Syria, da 16 av avslagene fra 2017 gjelder personer fra Syria hvis søknad om familieinnvandring ble avslått på grunn av bigamiforbudet.
Ekteskapsloven (§ 4) gir ikke adgang til å inngå ekteskap i Norge så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består. Videre er det som representanten påpeker, ulovlig å inngå sivilrettslige ekteskap med flere personer (jf. straffeloven § 262 første ledd). Det er imidlertid kun sivilrettslige ekteskap som er omfattet av straffelovens bestemmelse. Det medfører at religiøst inngåtte ekteskap, som representanten omtaler, ikke omfattes av bestemmelsen. Det skyldes at slike ekteskap ikke sidestilles med gyldige ekteskap etter ekteskapsloven. Dersom en person har inngått et sivilrettslig ekteskap i Norge og senere inngår et religiøst ekteskap med en ny kvinne, er det ikke straffbart i henhold straffeloven.
Vi skal ikke tolerere ulovlige holdninger og praksiser som flerkoneri i Norge. Det er viktig at frivillige organisasjoner jobber aktivt ut mot minoritetsmiljøer for endre skadelig praksiser. De har stort nettverk i minoritetsmiljøer, og jobber med å engasjere ungdom med innvandrerbakgrunn til å delta i samfunnsdebatten og bli gode forbilder for andre med innvandrerbakgrunn. Jeg anerkjenner Minotenks arbeid mot tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, og ser på dem som en viktig nasjonal ressurs. Jeg mener videre at sitatet fremstår noe tatt ut av kontekst slik det fremstilles av representanten.