Dokument nr. 15:1359 (2019-2020) Innlevert: 18.04.2020 Sendt: 20.04.2020 Svart på: 28.04.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Jan Bøhler (A): Det er svært urovekkende at en av verdens farligste kriminelle gjenger, Satudarah, står fram med en avdeling for Oslo og Østlandet. Politiet sier at det ikke er lett å hindre dannelsen av en kriminell gjeng så lenge det i seg selv ikke er ulovlig. Riksadvokaten ba i et brev til Justisdepartementet i august 2018 ba om at en form for gjengforbud skulle utredes. Ap fremmet et forslag om dette i Stortinget, som ble stemt ned. Men de to foregående justisministrene sa de ville vurdere det. Hvor står arbeidet med dette, og vil regjeringen foreslå et forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger?
Monica Mæland: Justis- og beredskapsdepartementet ba i brev 17. august 2018 sentrale aktører i straffesakskjeden om innspill til mulige tiltak rettet mot bekjempelse av gjengproblematikken, herunder innspill til regelverksendringer. Riksadvokaten pekte i sitt svar blant annet på at tiden var moden for å vurdere en bestemmelse i straffeloven som rammer deltakelse i og rekruttering til en kriminell organisasjon. Da straffelovrådet ble oppnevnt 14. juni 2019, var første oppdrag å vurdere og utforme forslag til et straffebud som rammer deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner med straff.Departementet mottok utredningen som knyttet seg til denne delen av mandatet 12. mars 2020, se NOU 2020: 4. Et enstemmig råd har kommet til at et snevert straffebud som rammer vesentlige bidrag til de ulovlige aktivitetene i kriminelle organisasjoner som driver ulovlig aktivitet kan forsvares innenfor rådende kriminaliseringsprinsipper og menneskerettslige rammer. Rådets medlemmer har imidlertid delt seg når det gjelder den konkrete utformingen av straffebudet. Fire av medlemmene foreslår et selvstendig straffebud utformet etter samme modell som straffeloven § 136 a om deltakelse i terrororganisasjoner, men med flere kvalifiserende vilkår for å gi en tydelig avgrensing av straffebudets rekkevidde. Det foreslåtte straffebudet er ment å ramme aktiv og vesentlig deltakelse i kriminelle sammenslutninger som omfatter alvorlig kriminalitet som krenker individers liv, helse og frihet. To av medlemmene foreslår i stedet en adgang til å nedlegge forbud mot kriminelle organisasjoner som et straffeprosessuelt tiltak, i kombinasjon med en ny straffebestemmelse som rammer deltakelse i og videreføring av aktivitetene i en sammenslutning som på forhånd er oppløst. Dette alternativet omfatter også utvidet hjemmel til bruk av oppholdsforbud.Rådet peker også på en rekke andre tiltak som kan være effektive i bekjempelsen av gjengkriminalitet, og har skissert enkelte problemstillinger som departementet kan utrede videre. Dette gjelder blant annet forebyggende arbeid i politiet, informasjonsdeling mellom politiet og andre offentlige organer, anonym vitneførsel og andre tiltak for å beskytte vitner fra represalier, samt oppholds- og besøksforbud. Kriminelle gjenger utgjør en svært alvorlig utfordring for politiet, og har høy prioritet. Et eget straffebud kan være et ekstra verktøy, og når jeg nå følger opp straffelovrådets utredning er det med stor bevissthet om at det må ses i sammenheng med all øvrig innsats politiet gjør for å forhindre og etterforske alvorlig kriminalitet.