Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren i det videre arbeidet med NOU 2019:14 «Tvangsbegrensningsloven» sikre at man har tilstrekkelige hjemler for bruk av tvang, for å hindre at psykisk syke personer utgjør en trussel for andre, når vedkommende ikke selv har tilstrekkelig innsyn i sin egen psykiske helse og behov for hjelp innen psykisk helsevern?
Grunngiving
Forslag til ny lov for å regulere bruk av tvungen hjelp innenfor psykisk helsevern har vært ute til høring. I den forbindelse har Norsk psykiatrisk forening en rekke innvendinger til Tvangslovutvalget sin NOU 2019:14.
De peker i sitt høringssvar på at det er «mange og alvorlige mangler og problemer ved utkastet til Tvangsbegrensningslov.» Videre påpeker de i spørsmålet om tvungent psykisk helsevern at man også må ta hensyn til resten av samfunnets helse og livskvalitet.
I sitt avsnitt om bagatellisering av voldsrisiko skriver Norsk psykiatrisk forening blant annet at: «Det påvirker i neste omgang lovforslaget som ikke synes å ta inn over seg hvor alvorlig voldsproblematikken er blant de sykeste. Ved å øke den sykes rett til å nekte voldsreduserende behandling, legger lovutkastet i virkeligheten opp til at samfunnet må akseptere mere vold både utenfor og innenfor institusjoner.»
Å ivareta psykisk syke sine rettigheter til å bestemme over eget liv, er helt sentralt innen psykisk helsevern. Enkelte psykisk syke vil imidlertid ikke selv se sitt behov for hjelp, og noen få av disse vil igjen kunne oppleves som en trussel for sine omgivelser. Det er derfor viktig at man finner en god balanse når det gjelder individets rettigheter innen psykisk helsevern, og samfunnets behov for å kunne beskytte seg, i de tilfeller der psykisk sykdom medfører en trussel for omgivelsene. Det vil også kunne være ødeleggende for pasienten selv, om man i ettertid blir seg bevisst at man har utført alvorlige, voldelige handlinger på grunn av en dårlig eller psykotisk helsetilstand.