Per Olaf Lundteigen (Sp): Regjeringen har i Prop. 1 S (2018–2019) foreslått at nye stridsvogner til Hæren anskaffes med leveranse fra 2025.
Kan statsråden redegjøre for om regjeringen ønsker en åpen konkurranse om Norges fremtidige stridsvognkapasitet, slik at Norge også får gode industrisamarbeidsavtaler eller kan statsråden sikre slike industrisamarbeidsavtaler ved direkteanskaffelse?
Grunngiving
Regjeringen har i Prop. 1 S (2018–2019) beskrevet at den arbeider med å anskaffe moderne stridsvogner med sikte på innfasing i perioden 2025-2027. Her fremkommer det også at moderniseringen kan gjennomføres enten gjennom en vesentlig oppgradering av dagens stridsvogner eller en nyanskaffelse.
Stortinget fastslo i Innst. 185 S (2015-2016) at det skal stilles krav til industrisamarbeid tilsvarende verdien av inngåtte forsvarskontrakter, og at anskaffelser skal bidra til å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri. All erfaring tilsier at dette må løses før en kontrakt inngås.
Teknisk Ukeblad kunne 7. oktober 2019 opplyse at dette ikke skjedde da Ula-ubåtene ble bestilt fra Tyskland på 1980-tallet. Resultatet ble, ikke uventet, at verken forventede økonomiske gevinster eller andre positive effekter av samarbeidet ble realisert som forutsatt. I samme sak opplyste Teknisk Ukeblad om at det norsk-tyske samarbeidet knyttet til dagens ubåtanskaffelse har støtt på problemer og at de nye ubåtene vil bli forsinket. Etter det jeg forstår skyldes dette blant annet manglende forpliktende industrisamarbeid.