Kjersti Toppe (Sp): Stemmer det at Helse Møre og Romsdal må bruke lånebevilgningen til Sykehuset Nordmøre og Romsdal for ha tilstrekkelig likviditet gjennom 2020 – og dermed kan bli nødt til å bruke av byggelånet til andre formål – og anser statsråden i så fall dette som akseptabelt?
Grunngiving
Helse Midt-Norge RHFs finansstrategi fastslår følgende:
«Helseforetakene skal styre total likviditet innenfor tilgjengelige rammer til drift og investeringer. Med mindre det gis godkjenning av det regionale styret skal det enkelte foretak til enhver tid ha positiv likviditet samt sørge for tilstrekkelig likviditetsbuffer gjennom året. Dette medfører at drift og gjennomføring av investeringsprosjekter må tilpasses og periodiseres i samsvar med faktisk likviditetsmessig handlingsrom.»
I Helse Midt-Norges styresak 120/19, «Likviditetsutvikling i helseforetakene 2020» og 14/20, «Budsjett 2020 – resultat, likviditet og investeringer» fremkommer det at Helse Møre og Romsdal HF er avhengig av lånebevilgningen til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal for å oppfylle kravet om en likviditetsbuffer. I førstnevnte sak fremkommer følgende:
«Helse Møre og Romsdal har et driftsresultat og investeringer som finansieres over drift som isolert sett er svært utfordrende. Foretaket har imidlertid både i 2019 og 2020 tilgjengelig likviditet i form av ubenyttet lånefinansiering til store prosjekter. Administrerende direktør vurderer at dette, sett i sammenheng med en tett likviditetsstyring i foretaket, gir den nødvendige likviditetsbuffer som foretaket trenger for å håndtere likviditetsmessige svingninger gjennom året.»
Da det er helseforetakenes ansvar å styre sin totale likviditet til drift og investeringer, antar spørsmålsstilleren at byggelånet om nødvendig må brukes til å dekke andre formål enn å bygge Sykehuset Nordmøre og Romsdal. Gitt at helseforetaket de siste årene er drevet med underskudd, er dette en høyst reell bekymring.