Lise Christoffersen (A): Drammens Tidende hadde 14. november 2019 en artikkel om en hjemmeboende sønn på 21 år som hadde fått egenandel for praktisk bistand i hjemmet beregnet med utgangspunkt i husstandens samlede inntekt, i strid med § 10 i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at kommunene følger forskriften, og at de som på grunn av feil fortolkning har betalt for mye, får tilbakebetalt pengene sine?
Grunngiving
Drammens Tidendes artikkel gjelder egenandel for BPA til personlig stell og praktisk bistand. I den konkrete saken framgår det at Drammen kommune legger Husbankens definisjonen av husstand for bostøtte (alle som er bosatt og folkeregistrert som bosatt) til grunn. Egenandel er derfor fastsatt utfra samlet inntekt for søker, søkers mor, stefar og søster, 438 kroner pr. time, maksimalt 3504 kroner pr. måned. For ett år ble egenandelen over 42.000 kroner.
Vedtaket er påklaget, men i første omgang avvist. Pårørende har vært i kontakt med Helsedirektoratet, som bekrefter at kommunens definisjon av husstand er feil, og som viser til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, der det i § 10, tredje ledd, framgår: "Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov." Vedkommende har verken ektefelle, samboer eller barn under 18 år. Egenandelen er dermed på årsbasis 39.528 kroner mer enn det det er hjemmel for å kreve.
Om klagen i denne konkrete saken fører fram, reiser saken likevel flere prinsipielle og praktiske spørsmål: Hvordan sikre gjennomgang av alle andre saker der feil definisjon av husstand kan være lagt til grunn? Hva skjer i tilfeller der det er krevd inn for mye, vil pengene bli tilbakebetalt? Vil det bli sett bort fra bestemmelser om foreldelse? Gjelder dette bare Drammen kommune, eller har flere kommuner fulgt samme feilaktige praksis?
For tiden stilles det alvorlige spørsmål ved praksis i det offentlige, som går på tilliten løs, både i Nav, rettsvesen og skatteetat. Denne saken viser at det også kan gjelde kommunene. Myndigheter på alle nivåer i alle sektorer har et selvstendig ansvar for å gjenreise tilliten. Når det gjelder kommunal praksis i saker som denne, kan statsråden bidra med sitt, enten ved å sende pålegg til hver enkelt kommune om å gjennomgå praksis og rette opp eventuelle feil, eller ved å be fylkesmennene opprette tilsyn. Foreldelse bør ikke stå i veien for tilbakebetaling i slike tilfeller.
Lenke til saken i Drammens Tidende: https://www.dt.no/nyhet/drammen/helse/kommunen-krever-42-000-kroner-i-aret-for-a-hjelpe-sonnen-jeg-skjonte-noe-var-riv-ruskende-galt/s/5-57-1258843