Dokument nr. 15:432 (2019-2020) Innlevert: 29.11.2019 Sendt: 29.11.2019 Svart på: 06.12.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Rettsvesenet har flere barnevernssaker oppe. Den europeiske menneskerettsdomstolen har dømt mot Norge i ni saker hittil. Dagbladet har på lederplass skrevet at "stormen mot Norge i EMD er ikke noe vi kan leve med over tid" og 19. november skrevet "EMD dømmer Norge på grunn av de svært restrektive samværsbetingelsene paret fikk med datteren etter at hun ble plassert i fosterhjem."Hvorfor blir ikke anbefalingene vedrørende samvær og hvordan dette reguleres fulgt opp av statsråden?
Kjell Ingolf Ropstad: Jeg er opptatt av at barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre, skal få holde kontakten gjennom å ha samvær med sin familie. Dette er en grunnleggende rettighet både barna og foreldrene har. Likevel må dette skje på en måte som også ivaretar barnets beste. Det vil si at barnet ikke må stå i fare, eller utsettes for ubehagelige opplevelser under samvær. Barnet må også få ro til å knytte seg til sine nye omsorgspersoner. Det krever grundige vurderinger og kjennskap til det enkelte barns situasjon å vurdere hvor omfattende samværet skal være. Det er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som fatter vedtak om samvær i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Dersom det er til barnets beste kan barneverntjenesten legge til rette for mer samvær enn hva som er utmålt av nemnda. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vurderer nå flere klagesaker som gjelder norske myndigheters behandling av barnevernssaker. Flere av disse sakene gjelder utmåling av samvær og retten til familieliv. Til sammen er det 34 saker om barnevern som behandles av domstolen. Fem av sakene er avgjort. Norske myndigheter har så langt blitt dømt i to saker, frikjent i to saker samt delvis frikjent og delvis dømt i den femte saken.Mitt departement jobber nå med å gå igjennom dommene, og vil vurdere eventuelle behov for endringer i regelverket. Reguleringen av rett til samvær er noe vi har jobbet med i lengre tid, uavhengig av EMD-sakene. Barnevernslovutvalget foreslo i sin NOU 2016:16 en endring av samværsreglene. Departementet innhentet etter dette en rapport fra OsloMet hvor både juridiske og barnevernfaglige sider ved samværsregelverket ble vurdert. Et forslag til ny barnevernslov ble sendt ut på høring i april 2019. Her foreslo jeg flere endringer i reglene om samvær, blant annet å tydeliggjøre i loven at det ved vedtak om samvær skal foretas en konkret vurdering av det enkelte barns behov. I høringsrunden fikk departementet mange innspill til forslaget til ny barnevernslov, og disse innspillene jobber vi nå grundig med. I det videre arbeidet med ny barnevernslov vil jeg også legge særlig vekt på grundige menneskerettslige vurderinger. Dommer fra EMD vil inngå som en bakgrunn for dette arbeidet. Jeg vil legge en lovproposisjon om ny barnevernslov frem for Stortinget våren 2021. Våren 2020 vil jeg imidlertid legge frem for Stortinget enkelte avgrensende forslag til endringer i gjeldende barnevernlov. Dette omfatter blant annet det foran nevnte forslaget om at vedtak om samvær må baseres på en konkret vurdering. Øvrige forslag til endringer i samværsreglene vil vurderes i arbeidet med ny barnevernslov.For øvrig mener jeg det er viktig at det jobbes godt med tilbakeføring av barnet til biologiske foreldre. I fjor ble det presisert i barnevernloven at barneverntjenesten skal jobbe for at foreldrene skal få tilbake omsorgen for barnet, dersom dette er til barnets beste. Dette må man også ta hensyn til ved utmåling av samvær.