Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:404 (2019-2020)
Innlevert: 27.11.2019
Sendt: 28.11.2019
Svart på: 06.12.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan jobber statsråden for at også tungt rusavhengige personer, uten ressurser til å kontakte for eksempel pasient- og brukerombudet eller fylkesmannen, skal ha en reell mulighet for å påvirke hva slags helse- og omsorgstjenester de blir tilbudt av kommunen, herunder muligheten for gode heldøgns omsorgstilbud og rehabiliteringstilbud?

Grunngiving

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 sier at tjenestebehovet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient eller bruker, og det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utformingen av tjenestetilbudet.
I et svarbrev til Stiftelsen Guts av 20.april 2018 skriver statsråden at kommunene skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og gi tilbud om plass i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med rusproblemer, dersom man har rett til det. Deretter viser statsråden til den tidligere nevnte pasient- og brukerrettighetsloven.
Litt senere i brevet skriver ministeren at:
«Dersom retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester ikke er ivaretatt, eller tjenestetilbudet ikke er forsvarlig, kan vedtak klages inn til fylkesmannen.»
For enkelte personer med store helsemessige utfordringer, kan det imidlertid være vanskelig eller tilnærmet umulig å benytte seg av en slik klagemulighet. Dette kan for eksempel gjelde personer som sliter med en tung rusavhengighet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten i at det er viktig å sikre pasienter som ikke har en stemme eller er ute av stand til å håndheve sine rettigheter mulighet til å medvirke i utformingen av sine tjenester og få sine tjenestebehov oppfylt. Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at alle pasienter og brukere har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, og at medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi eller motta informasjon. Som helseminister forutsetter jeg at de som er ansvarlig for tjenestene sikrer at lovens krav oppfylles. Samtidig skal og må kommunen også gjøre en helse- og omsorgsfaglig vurdering av hva som er faglig riktig tilbud for brukeren. Jeg minner også om at pasient- og brukerombudene har anledning til å ta opp saker av eget tiltak både som gjelder forhold i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette kan være særlig relevant for brukere som ikke selv evner å klage på tjenestene de får.
Siden representanten spør om hvordan jeg jobber for å bedre tjenestene til de mest alvorlig syke, vil jeg også benytte anledningen til å gi et bilde av hvordan regjeringens arbeid er med på å sikre rusavhengig flere og bedre tjenester. Mennesker med rusutfordringer i kombinasjon med langvarige, alvorlige psykiske lidelser lever opptil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig. Det er en av de største ulikhetene vi har i landet vårt, og vi kan ikke være bekjent av det. Som helseminister er jeg opptatt av å peke ut retning og stille gode rammevilkår for at tjenesten kan utvikle seg og bidra til at tjenestene som ytes oppleves tilgjengelig og nyttige. Dessverre har ikke disse områdene tidligere fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Som helseminister har jeg vært opptatt av å styrke rusfeltets arbeid med å gi brukere og pårørende bedre tjenester. Å gi helsehjelp og omsorg til de som er sterkest rammet av psykiske lidelser og rusavhengighet har høy prioritet.
Å skape pasientens helsetjeneste er kjernen i regjeringens arbeid. Det handler om økt brukermedvirkning og større grad av medbestemmelsesrett for den enkelte pasient. Som helseminister er jeg opptatt av å bruke kunnskap og statistikk for å fremme kvalitet og dokumentasjon slik at fagmiljøene kan se om innsatsen nytter. For å kunne gjøre ting enda bedre er det behov for å peke på mulighetsrom og stimulere de mange flinke fagpersonene til å bidra ytterligere i utviklingen av fagfeltet rus og psykisk helse, slik vi gjør med kompetanseløftet. Så trenger vi mer kunnskap om effekten av behandling og hva det er som virker. Derfor er jeg glad for at vi fra 2020 får et nasjonalt kvalitetsregister innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette registeret vil kunne gi oss viktig informasjon for å videreutviklet fagområdet.
Fra 2017 innførte regjeringen en plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene for psykisk helse og rus.

Opptrappingsplanen gir resultater

Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 har regjeringen bevilget 2,45 milliarder kroner til mer behandling, oppfølging og ettervern i kommunene. Tall fra statistikkene viser at det er blitt registrert 2500 flere årsverk til ulike deler av fagfeltet rus og psykisk helse i årene 2017-2019. Økningen i antall årsverk gir flere pasienter og brukere en styrket mulighet for å få helhetlig tjenester. I SINTEF sine kartlegginger kommer det fram hvordan årsverkene fordeler seg på blant annet de ulike tiltak og hovedforløp. Der går det fram at nærmere 64 % av årsverkene går med til de tyngste brukerne i hovedforløp tre, slik det er beskrevet i Helsedirektoratets veileder Sammen om mestring. Over 96 % av landets kommuner mener de i stor eller svært stor grad har sammenhengende og koordinerte tjenester for de med rus-relaterte problemer. Mens nær halvparten (46 %) sikrer brukermedvirkning i tjenesteutviklingen. Ytterligere tall viser at 112 kommuner rapporterer at de har 167,4 årsverk med ansatte som har erfaringskompetanse/brukererfaring. Det viser at regjeringens innsats for pasienter med rus- og psykisk helseproblematikk også gir resultater for de tyngste rusavhengige.
I tillegg til å bygge kapasitet i form av flere årsverk i kommunene og ideell sektor har jeg som helseminister har vært opptatt av å styrke fagfeltet ved å pålegge de regionale helseforetakene å ha større vekst i rus og psykisk helse enn somatikk de siste årene. Det var for øvrig noe den forrige regjeringen la bort. Min bruk av "Den gylne regel" har gitt bedre behandlingskapasitet ved landets sykehus. Nylig presenterte jeg regjeringens forslag til ny Helse- og sykehusplan i Meld. St. 7 (2019-2020) hvor det stakes ut en vei for en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste og hvor personer med alvorlig psykiske lidelser og rusproblemer er en av fire pasientgrupper som regjeringen ønsker å løfte.
I vår ble det lanserte en fornyet handlingsplan mot overdoser. Flere kommuner er nå med i et landsdekkende nettverk av lavterskeltiltak og hvor livreddende medisin blir distribuert og bidrar til å redde liv. 183 kommuner rapporterer om en økning på 228 årsverk i 2018 til 474 årsverk i 2019 i lavterskel skadereduserende tiltak.

Mer innsats nytter

Som representanten formodentlig kjenner til er de materielle plikter og rettigheter nedfelt i lov og forskrift tydelig formet for å styre og veilede instanser som skal bistå brukerne. Likevel er det en kjensgjerning at ikke alle får nyte godt av en rikt utbygget helse og omsorgstjeneste. Selv om at alle innbyggere har rett til å bli vurdert og tilbudt hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven, er det dessverre funn fra Statens helsetilsyn landsomfattende tilsyn som vitner om at jobben ikke er ferdig. Derfor er jeg glad for at stadig flere kommuner har tatt i bruk kartleggingsverktøyet Brukerplan. Det er nå landsdekkende og kan tas i bruk av alle som vil. Alle kommuner er tjent med å kartlegge omfanget av sykdom og lidelse, for å kunne forme og tilby gode tjenester til de som trenger det aller mest.
I 2020 vil vi igangsette flere tiltak som jeg forventer vil bidra til å styrke den enkeltes rett til gode og sammenhengende helsetjenester. I løpet av de siste årene er seks ulike pakkeforløp for rus og psykisk helse blitt implementert. Til neste år er det ventet at Helsedirektoratet vil levere ytterligere et pakkeforløp for oppfølging av pasienter etter en ikke-dødelig overdose.
Det er viktig å se på tiltak som kan gjøre veien inn i behandling og oppfølging for den enkelte rusavhengige lettere. Der er holdninger viktig. Jeg opplever at fagfeltet i hovedsak har lagt en moralistisk forståelse av rusproblem bak seg - men at vi likevel fortsatt kan høre om holdninger og fordommer prege møtet med brukerne og ha betydning for utfall av behandling og rehabilitering. Et viktig grep i denne sammenheng er å fjerne stigma som hefter til bruk av illegale rusmidler og ta vekk straffetiltak som bidrar til ytterligere marginalisering og sosial utstøting - fra utdanning og arbeids- og samfunnsliv.
Rusreformen - hvor vi vi vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning - er et uttrykk for dette. Før året er omme mottar jeg Rusreformutvalgets innstilling om hvordan Norge kan overføre oppfølgingen av rusavhengige fra straff til helsehjelp.

Frivillige og ideelle – viktig ressurs

De frivillige og ideelle utgjør en viktig del av tilbudet til mennesker som sliter med rus og mange møter de svakest stilte pasientene på steder og tider av døgnet hvor mange andre tjenester er lukket. Deres innsats sikrer mange pasienter å komme i kontakt med øvrige hjelpeapparat og sikrer dermed et mangfold i tjenestene.
De utgjør et vesentlig bidrag for å hjelpe de tyngste og mest utsatte brukerne og hjelper de som representanten omtaler som "uten ressurser til å kontakte for eksempel pasient- og brukerombudet eller fylkesmannen".
Å ha en bredde av behandlingstiltak og valgfrihet for brukerne står sentralt i mitt engasjement. Derfor har denne regjeringen valgt å gi styrke tilskuddene til både kommunalt rusarbeid og de frivillige og ideelle organisasjoner. Kombinasjonen bidrar til å styrke samfunnets samlede innsats for personer med psykiske lidelser, rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Regjeringen er opptatt av bruke incentiver for å støtte opp om frivillige og ideelle virksomheter som driver dag- og døgntiltak og aktivitets- og oppfølgingstilbud for personer med rusmiddelproblemer og/eller prostitusjonserfaring. For 2020 foreslås det å bruke over 350 millioner i tilskudd på dette. Flere av tiltakene som mottar midler driver oppsøkende virksomhet og hjelper brukere over i behandling og aktivitet.
Mitt engasjement eller jobb er med dette ikke avsluttet, men jeg er stolt av resultatene som viser økt innsats for noen av samfunnets hardest prøvede mennesker.