Skriftleg spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:268 (2019-2020)
Innlevert: 08.11.2019
Sendt: 11.11.2019
Svart på: 18.11.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden fremskaffe statistikk over saker avgjort av settefylkesmann og departementet i arealsaker med oversikt over utfallet for å få frem forskjell på vektlegging av lokaldemokrati av departementet/settefylkesmann, og ønsker statsråden at lokaldemokratiet også i saker som avgjøres av settefylkesmann på samme måte som saker som avgjøres av departementet skal vektlegge lokaldemokratiet sterkt?

Grunngiving

Før regjeringsskiftet i 2013 var det slik at lokalpolitikerne ofte opplevde at når klagesaker der det lokale selvstyret stod opp mot fylkesmannen vant fylkesmannen frem. Etter regjeringsskiftet har heldigvis statistikken endret seg dramatisk i favør av lokaldemokratiet.
I tillegg til alle disse enkeltsakene har i tillegg regjeringen sendt ut brev der det tydelig er vektlagt at lokalt selvstyret skal vektlegges mer.
Mitt inntrykk gjennom samtaler med lokalpolitikere er at denne kursendringen er tydelig, men at på ett felt er det fremdeles alt for ofte at fylkesmannen sine innsigelser blir stående. Nemlig i saker, ofte dispensasjonssaker, der en annen fylkesmann får delegert myndigheten fra departementet. Mitt inntrykk er at statistikken fra disse avgjørelsene fremdeles er slik at settefylkesmannen i omtrent alle sakene støtter fylkesmannen og ikke lokal demokratiet. Dette i skarp kontrast til sakene der departementet avgjør saken selv.
I dag besøkte jeg Fitjar kommune der varaordfører Sigurd Andre Maraas viste et slikt eksempel i Fitjarøyane der settefylkesmannen støtta fylkesmannen og ikke kommunen sitt vedtak. Hverken settefylkesmann eller fylkesmannen var på synfaring og fikk se med selvsyn at denne enkeltsaken overhode ikke representerer nasjonale interesser noe lokalpolitikerne som har sett saken har lagt til grunn.
Frustrasjonen til lokalpolitikere over settefylkesmannavgjørelser er stor. Jeg stiller derfor noen spørsmål knyttet til dette for å løfte debatten.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen er opptatt av effektive planprosesser og en fornuftig arealforvaltning med et økt lokalt handlingsrom. I regjeringens politiske plattform går det frem at regjeringen vil legge stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker, samtidig som viktige nasjonale hensyn skal ivaretas.
Departementet avgjør plansaker hvor det foreligger innsigelse fra statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen eller berørte kommuner til kommunale arealplaner. Statistikken viser at regjeringen vektlegger hensynet til lokaldemokratiet sterkt. Per 10. november 2019 er 147 innsigelsessaker avgjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet siden regjeringsskiftet i 2013. Kommunene har fått helt eller delvis medhold i litt over 80 % av sakene, mot litt over 40 % under den rødgrønne regjeringen. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å forbedre innsigelsespraksisen, og å redusere omfanget av innsigelser.
Når det er innsigelse til kommunale arealplaner, flyttes kompetansen til å vedta planen fra kommunen til departementet. Fylkesmennene har ikke avgjørelsesmyndighet i innsigelsessakene, og spørsmålet om settefylkesmann er derfor ikke en aktuell problemstilling.
Fylkesmennene behandler og har avgjørelsesmyndighet ved klager på kommunale enkeltvedtak i plan- og byggesaker. Slike klagesaker er forskjellig fra innsigelsessaker. Klagesakene gjelder ofte dispensasjonssaker, der loven setter klare rammer. Siden regjeringsskiftet i 2013 har fylkesmennene behandlet cirka 12 000 klagesaker. Av disse er rundt 1 000 behandlet av settefylkesmann. Det finnes ikke statistikk over utfallet i klagesaker som er avgjort av settefylkesmann.
Jeg har sendt brev til alle landets fylkesmenn 3. september 2019 om deres medvirkning og behandling for alle saker etter plan- og bygningsloven. I dette brevet minner jeg om at fylkesmennene bør være varsomme med å overprøve beslutninger som hører til det lokalpolitiske skjønnet. Regjeringen vil også foreslå endringer i bestemmelsen om dispensasjon for å gi økt lokalt handlingsrom.