Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:157 (2019-2020)
Innlevert: 24.10.2019
Sendt: 25.10.2019
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Svart på: 01.11.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Kan statsråden dokumentere år for år hvordan de etterberegnede midlene til boligsosialt arbeid er brukt direkte rettet inn mot målgruppen til opptrappingsplanen for rusfeltet, og at dette utgjør en reell økning i innsatsen for de som sliter med utfordringer innen rus?

Grunngiving

Regjeringen skriver i forslaget til budsjettet for helse- og omsorgsdepartementet for 2020 under kap. 765 psykisk helse, rus og vold, at den mener å ha overoppfylt opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). Dette gjøres ved å legge inn en etterberegning av midler til boligsosialt arbeid i perioden 2016-2019 med 500 millioner.
Organisasjonen Actis har i en henvendelse i etterkant av høringen om statsbudsjettet sendt et innspill der det vises til at budsjettproposisjonene fra KMD og HOD for 2016-2020 ikke begrunner eventuelle økninger i disse tilskuddene med behov for flere boliger for personer med rusproblemer, men det pekes i stedet på barnefamilier, migranter og personer med demens. Unntaket er årets budsjettproposisjon fra KMD, der det fremgår at 50 mill. av tilsagnsrammen for utleieboligtilskuddet er øremerket boliger for personer med rusproblemer.
Både de årlige SINTEF-kartleggingene og Brukerplanrapportene melder om en relativt stabil bosituasjon for kommunale tjenestemottakere med rusproblemer i 2016-2018. Actis viser videre til at en betydelig del av landets kommuner mener Husbanken i liten grad bidrar til å bedre bosituasjonen for denne målgruppen, og at kun cirka 10 prosent av kommunene opplever at opptrappingsplanen har resultert i flere boliger til målgruppen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Helse- og omsorgsdepartementet viser i sin budsjettproposisjon for 2020 til at det i perioden 2016-2019 er bevilget rundt 500 mill. kroner til boliger til personer med rusproblemer i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet. Stortingsrepresentant Mørland ber om dokumentasjon for beregningene.

Beregningene tar utgangspunkt i Husbankens statistikk for perioden 2016 til april 2019. Tallene omfatter tilskudd tildelt rusmisbrukere finansiert gjennom Husbankens tilskudd til utleieboliger (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 581, post 76) og Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem (Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 761, post 63). I beregningene har vi også inkludert 60 prosent av boligene finansiert av disse tilskuddene som er tildelt bostedsløse. NIBRs kartlegging av bostedsløse fra 2016 viste at om lag 60 prosent av de bostedsløse er rusmiddelavhengige.

Beregningene viser at Husbanken har gitt tilskudd til 480 boliger til målgruppen gjennom utleieboligtilskuddet. Samlet tilsagnsbeløp er på rundt 250 mill. kroner. Innenfor investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem ble det tildelt tilskudd til 170 plasser til målgruppen. For investeringstilskuddet har Husbanken kun informasjon om tilskuddsbeløp per prosjekt og ikke per plass. De siste årenes statistikk viser at gjennomsnittstilskuddet per plass er mellom 1,7 og 1,8 mill. kroner. Gjennom investeringstilskuddet anslås det at det er gitt tilskudd for om lag 300 mill. kroner til målgruppen. Samlete beregninger viser dermed at det i løpet av opptrappingsplanens periode, er gitt tilskudd til boliger til målgruppen for rundt 550 mill. kroner.

Stortingsrepresentant Mørland uttrykker bekymring for at regjeringen ikke prioriterer boligtilbud til personer med rusproblemer. Dette stemmer ikke. Fafo som følgeevaluerer opptrappingsplanen, viste i 2018 til det i løpet av opptrappingsplanen har vært en positiv utvikling i bosituasjonen for rusmiddelavhengige. Personer med rusproblemer er også en høyt prioritert målgruppe innenfor andre deler av det boligsosiale arbeidet. Gjennom arbeidet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid "Bolig for velferd", har vi fått økt erkjennelse av hvor viktig det er å se bolig og oppfølgingstjenester i sammenheng. For mange personer med rusproblemer er ikke boligen isolert sett den største utfordringen. Utfordringen handler også i stor grad om oppfølging og omsorgstjenestene som tilbys i tilknytning til boligen. I de siste årene av strategiperioden, er derfor boliger og bo- og oppfølgingstjenester for personer med rusproblemer ett av to prioriterte innsatsområder.