Skriftleg spørsmål fra Terje Aasland (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:96 (2019-2020)
Innlevert: 15.10.2019
Sendt: 16.10.2019
Rette vedkommende: Justis- og innvandringsministeren
Svart på: 23.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Mener statsråden det er en god og ønsket integreringspolitikk som medfører at 40 barn og unge flyttes fra et miljø der de er etablert til et nytt sted hvor de må starte helt på nytt med tanke på barnehage /skole og hvor muligheten er stor for at de igjen etter noen måneder må flytte, hvis ikke, vil statsråden gjøre noe i denne konkrete saken i så fall hva og eventuelt hva vil statsråden gjøre for å unngå at slike tilfeller skal i ettertid?

Grunngiving

Rask og god integrering er vesentlig for at integreringen skal lykkes på en god måte. Jeg har forstått det slik at dette også er et ønske fra regjeringens side. I den forbindelse vises det til at det i Nome kommune har det vært kontinuerlig drift av asylmottak siden starten av nittitallet, med gode resultater. Nå har beboerne fått beskjed om at de må flytte fra dette asylmottaket innen utgangen av året. Dette fordi dagens avtale med driftsoperatør utgår 31.12.19: På bakgrunn av forsinkelser i UDI, er en eventuell ny avtale ikke klar før på nyåret. I praksis vil dette bety at 40 barn og unge, i barnehage, skole og videregående skole må flytte til et annet mottak før jul. Hvor er ennå ikke avklart. Dersom Nome skulle få tilslag i en ny anbudsrunde, vil sannsynlig mange av dem son nå må flytte kunne flytte tilbake, eller i ytterste konsekvens måtte flytte til enda et nytt mottak som har vunnet et anbud.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Spørsmålet ble opprinnelig rettet til kunnskaps- og integreringsministeren, men besvares av meg ettersom spørsmålet gjelder nedleggelse av asylmottak, som hører inn under mitt ansvarsområde.
Justis- og beredskapsdepartementet har delegert ansvaret for etablering, drift og nedleggelse av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). Mottakene skal være et midlertidig og frivillig botilbud i asylsøkerfasen frem til bosetting eller retur. Beboere som får oppholdstillatelse skal bosettes så raskt som mulig, mens det for beboere med utreiseplikt skal stimuleres til retur. Det er derfor et mål om at familier skal ha korte opphold på mottak.
UDI har de siste årene hatt overkapasitet i mottakssystemet. I denne situasjonen må UDI løpende tilpasse mottakskapasiteten til behovet. Antallet beboere på mottak har falt fra over 30.000 i 2015 til under 3.000 i 2019. UDI er dermed nødt til å redusere på mottakskapasiteten og det må nødvendigvis bety at en del av beboerne må flytte fra ett mottak til et annet.
Når et asylmottak legges ned, må beboerne i mottaket flytte til andre mottak. Jeg har stor forståelse for at dette kan oppleves krevende både for beboere, ansatte, og støtteapparatet rundt beboerne. Samtidig må alle som bor på mottak regne med å flytte fra det mottaket, siden de enten skal bosettes i en kommune, eller de skal returneres tilbake til hjemlandet. UDI tar så langt som mulig hensyn til beboernes ønsker og behov ved flytting til nye mottak, ikke minst når det gjelder barn. Barn er en prioritert gruppe for UDI ved etablering og nedleggelser av asylmottak. Mottakene skal legge til rette for at barn som overføres til et nytt mottak får ha normal kontakt med barn og ungdom i lokalmiljøet, samt at barna har mulighet til å delta i aktiviteter utenfor mottaket.
I UDIs rundskriv er det definert nærmere kriterier for flytting mellom mottak. Barn som ønsker å flytte til bestemte mottak grunnet nærhet til familie og nettverk, kan søke om flytting til disse mottakene. Der barn er berørt forsøker mottakene også å varsle om flyttingen så tidlig som mulig, ikke minst for at overgangen til nye skole skal kunne forberedes. UDI tilstreber videre å flytte barn til mottak så nær som mulig det mottaket som skal legges ned.
Det kommer færre asylsøkere enn noen gang, men det er likevel viktig for UDI at de som skal drive mottakene raskt kan bidra til en oppbygging av kapasitet om denne trenden skulle snu. UDI jobber derfor med en ny mottaksstrategi med lengre driftstid på kontraktene. På lengre sikt forventer UDI at dette vil gi styrket stabilitet i asylmottaksdriften med færre flyttinger, i tillegg til økt kompetanse i mottakene og i vertskommunene.
Som en del av denne strategien har UDI tidligere i år inngått rammeavtaler med flere driftsoperatører, og UDI har planer om å gjøre avrop på noen av rammeavtalene i en «minikonkurranse». Hovedårsaken til at UDI ikke har utlyst minikonkurransen tidligere, er at det ikke er behov for nye mottaksplasser før i mars 2020, når andre driftsavtaler utløper. Det er naturlig nok ikke avklart hvilke mottak som eventuelt vinner denne konkurransen, og UDI har ikke økonomiske rammer til å beholde alle mottak de har inngått rammeavtale med, og som utløper allerede innen nyttår. Videre er det ikke gitt at de samme beboerne som bor på mottaket i dag skal flytte tilbake ved en eventuell gjenopprettelse av driften.