Skriftleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:86 (2019-2020)
Innlevert: 07.10.2019
Sendt: 14.10.2019
Svart på: 22.10.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Oljefeltet Martin Linge ligger an til en gigantisk kostnadssprekk for utbyggingen, en sprekk som kan bli større en sprekken for Goliatutbyggingen.
Hvilke tiltak har ministeren iverksatt for å få kostnadene under kontroll og hvilken oljepris er nødvendig for at Staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Martin Lingeutbyggingen?

Grunngiving

I Prop. 85 S (2011–2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og drift av Martin Linge-feltet kommer det fram at operatørens økonomiske analyse viser at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 59 US dollar per fat oljeekvivalenter.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme prinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge. Dette betyr at myndighetene regulerer sektoren ved å sette helhetlige, klare og forutsigbare rammer. Aktørene i næringen som har mest kunnskap, kompetanse og informasjon om muligheter og utfordringer i sine prosjekter, utfører og har ansvar for den daglige operasjonelle aktiviteten innen leting, utbygging, drift og avslutning. At dette ansvaret ligger hos selskapene er både viktig og riktig.
Oljeselskapene – som er deltakere i en rettighetshavergruppe gjennom å ha eierandel i en utvinningstillatelse på norsk sokkel, er i Norge samlet ansvarlig for beslutninger om leting, utbygging og drift i området som utvinningstillatelsen gjelder. Dette betyr blant annet at de er ansvarlig for at den aktuelle utbyggingsplanen følges, at utbyggingen gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte og i henhold til de rammene myndighetene har satt. Selskapene har sterk økonomisk egeninteresse av sikker, forsvarlig og vellykket prosjektgjennomføring.
Forskning på store prosjekter innen andre industrigrener (transportsektor, forsvarsprosjekter etc.) viser at store prosjekter ofte opplever store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Overskridelser i store, kompliserte prosjekter er heller ikke et særnorsk fenomen.
Oljenæringen er global. Store utbyggingsprosjekter omfatter svært mange leverandører og omfattende leveransekjeder både i inn- og utland. Det er en konsekvens av kompleksiteten i slike prosjekter, spesialiseringen i næringen og den internasjonale arbeidsdelingen. Denne kompleksiteten stiller store krav til utbyggerne. Enhver utbyggingsbeslutning tas under usikkerhet. For alle prosjekter vil det være en risiko også knyttet til prosjektgjennomføringen. Risikoen ved en utbygging hensyntas når investeringsbeslutning tas.
De fleste utbyggingsprosjekter på norsk sokkel ender opp med utbyggingskostnader innenfor usikkerhetsspennet som er angitt i plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD). I statsbudsjettet rapporterer departementet hvert år om utviklingen i pågående utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. De 24 utbyggingsprosjektene som pågår på norsk sokkel nå er omtalt i Prop 1 S (2019-2020). 20 av disse 24 prosjektene har kostnadsanslag innenfor usikkerhetsspennet på +/- 20 pst. som er oppgitt i PUD/ PAD. To av prosjektene ligger under usikkerhetsspennet og to ligger over. De samlede investeringene for prosjektene under utbygging er 4,3 mrd. kroner lavere enn det som ble anslått ved innlevering av de ulike utbyggingsplanene.
Porteføljen av prosjekter under utbygging er svært lønnsom. Internrenten/avkastningen til prosjektporteføljen fra tidspunktet de ulike utbyggingsplanene ble godkjent er beregnet til 28 pst. Prosjektene som er under utbygging vil skape enorme verdier for samfunnet fremover. Prosjektene har samlet, beregnet nåverdi på 1 307 mrd. kroner med syv pst., og 1 654 mrd. kroner med fire pst. kalkulasjonsrente reelt før skatt.
Det ene av de to pågående utbyggingsprosjektene som nå har et kostnadsanslag som ligger over spennet fra utbyggingens PUD er Martin Linge-utbyggingen. Denne feltutbyggingen ble besluttet av rettighetshaverne i 2012 og PUD ble godkjent av Olje- og energidepartementet i november samme år etter at utbyggingen var forelagt Stortinget av Stoltenberg 2-regjeringen. Gjennomføringen av utbyggingsprosjektet har møtt store utfordringer noe som har resultert i store overskridelser og betydelige forsinkelser. Dette er negativt både for rettighetshaverne og samfunnsøkonomisk sett.
Det har skjedd endringer i rettighetshavergruppen i gjennomføringsfasen. Etter søknad fra Total E&P Norge AS (Total), på vegne av Statoil Petroleum AS[1] (Equinor) og Total, samtykket Olje- og energidepartementet i 2018 til overdragelse fra Total til Equinor av Totals andeler i blant annet Linge-feltet. Samtidig ble Equinor godkjent som ny operatør for Lingefeltet.
God erfaringsoverføring fra utbygging til utbygging er et viktig område som næringen har hovedansvaret for å sikre, men også myndighetene kan gi viktige bidrag. Departementet er derfor opptatt av å bidra til god erfaringsoverføring i næringen når det gjelder utbyggingsprosjekter, samt å sikre at hele rettighetshavergruppen bidrar aktivt for også å legge til rette for vellykket prosjektgjennomføring. I etterkant av en gjennomgang Oljedirektoratet gjorde av flere utbyggingsprosjekter på norsk sokkel i 2013, har myndighetene styrket oppfølgingen av prosjektene i planleggingsfasen. Dette ble gjort innenfor den veletablerte rolle- og ansvarfordelingen i sektoren, og med formål å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter, jf. Prop 114 S (2014-2015). I juni 2017 publiserte OED og Arbeids- og sosialdepartementet en revidert veileder til selskapenes utarbeidelse av PUD og PAD. Sentrale elementer i planleggingsprosessen ble der tydeliggjort/styrket, inkludert blant annet dokumentasjonskrav i planleggingsfasen, oppfølging av prosjekter under utbygging og partnerinvolvering/påseplikten. Det ble i 2018 også gjort justeringer som blant annet hadde som formål å redusere risiko for store forsinkelser og overskridelser og forbedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.
Siden utbyggingsplanen for Martin Linge-feltet ble godkjent har rettighetshaverne jobbet med å realisere oppsider i feltet utover det som var verdsatt i den godkjente plan for utbygging og drift. For å kunne besvare representantens spørsmål har departementet innhentet oppdaterte beregninger fra operatøren. For å gi et forventningsrett bilde av økonomien i prosjektet har operatøren inkludert oppdaterte anslag for både kostnader og fremtidig produksjon i sine beregninger.
Internrenten viser forventet avkastning på den kapitalen som investeres i et prosjekt. Operatørens beregninger viser at Linge-utbyggingen forventes å gi en internrente før skatt på 2,21 pst. reelt over levetiden og er beregnet til å ha forventet positiv avkastning på investert kapital (internrente) ved en oljepris på over 61 USD/fat. Linge-feltets samlede inntekter forventes å overstige summen av akkumulerte investerings- og driftskostnader i løpet av 2025 (målt i faste priser).
Det er en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til slike beregninger. Hvor lønnsom utbyggingen er, vil avhenge av blant annet prisen på den olje og gass som produseres i levetiden og hvor mye ressurser som blir realisert før nedstengning. Dette vil man først vite etter at produksjonen er avsluttet.