Skriftleg spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:25 (2019-2020)
Innlevert: 04.10.2019
Sendt: 04.10.2019
Svart på: 11.10.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Har regjeringen gjort seg noen beregninger på hva inntektstapet institusjonene som utdanner lærere vil tape på at de mister ett år med kandidatproduksjon if. innføringen av masterutdanning for lærere, og vil regjeringen kompensere institusjonene dette inntektstapet medfører?

Grunngiving

I forbindelse med "Lærerløftet" innførte daværende utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen flere tiltak for å styrke lærerrollen. Ett av de viktigste tiltakene var å gjøre lærerutdanningen om til en 5-årig masterutdanning. SV var enig med regjeringen i at dette var et viktig tiltak og støttet innføringen. Men dette har ført til en forskyvning av ferdig utdannede lærere.
En del av finansieringen av universiteter og høgskoler, er knyttet til kandidatproduksjon. På grunn av innføring av masterkrav, vil de utdanningsinstitusjonene som utdanner lærere "gå glipp av" et år med kandidatproduksjon, noe som vil føre til et betydelig inntektstap for studiestedene dersom dette ikke blir kompensert økonomisk. Foreløpig har vi ikke fått noen tilbakemeldinger fra regjeringen om at de har planer for å kompensere dette.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Omleggingen til en femårig, integrert masterutdanning for grunnskolelærere vil i sum ikke føre til et inntektstap fr lærestedene fra kandidatindikatoren i finansieringssystemet, men vil gi en forskyvning i uttellingen. Utvidelsen til en femårig utdanning vil naturlig gi færre uteksaminerte kandidater i overgangsperioden. Men nedgangen dette vil gi for uttellingen i finansieringssystemet vil bli oppveid av en økning i uttellingen fra kandidatene på den nye femårige utdanningen. Dette skyldes at kandidater på gradsutdanninger med lengde på fem eller seks år får uttelling med dobbelt så høy sats, jf. beskrivelsen av kandidatindikatoren i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet. Over tid vil dermed omleggingen medføre inntektsøkning for institusjonene som uteksaminerer flere kandidater.
Forskyvningen i uttellingen for kandidater på lærerutdanningene vil innebære et relativt beskjedent beløp. I et forenklet regnestykke hvor institusjonene går glipp av ett års uttelling for kandidater på grunnskolelærerutdanningene, vil det i gjennomsnitt utgjøre 0,3 prosent av rammebevilgningen for de aktuelle lærestedene, og 0,7 prosent for lærestedet med den største effekten. Dette er med utgangspunkt i kandidatene uteksaminert i 2018 og bevilgningen for 2020. I virkeligheten vil forskyvningen ikke komme som en reduksjon av et fullt årskull i ett år fulgt av en dobbelt så stor økning, siden gjennomføringen av utdanningene blir spredt over flere år. Studenter tatt opp til fireårige lærerutdanninger før 2017 har også mulighet til å gå over til den femårige masterutdanningen.
Institusjonene har vært kjent med både omleggingen til femårig lærerutdanning og utformingen av kandidatindikatoren i lang tid. I tillegg er de statlige lærestedene nettobudsjetterte virksomheter med fullmakt til å disponere rammebevilgningen over flere år.
Videre har regjeringen varslet i både Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet at det vil bli satt av midler til de institusjonene som tilbyr det femte året i grunnskolelærerutdanningene i statsbudsjettet for 2021.