Skriftleg spørsmål fra Kim André Haugan Schei (Sp) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:19 (2019-2020)
Innlevert: 04.10.2019
Sendt: 04.10.2019
Svart på: 10.10.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Kim André Haugan Schei (Sp)

Spørsmål

Kim André Haugan Schei (Sp): Hva gjøres for at innbyggere rundt om i distriktene skal være sikret kommunikasjonsmuligheter når kobbernettet stenges?

Grunngiving

Mange innbyggere rundt om i distrikts Norge har i senere tid fått varsel fra Telenor om stenging av kobbernettet, dette til tross for at andre løsninger for kommunikasjon ikke eksisterer. Dersom dette gjennomføres vil folk miste muligheten til å ringe etter hjelp om uhellet skulle være ute. Telenor har ifølge NRK som mål å fase alle kunder over på ny teknologi innen 2023.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Den økende digitaliseringen i samfunnet innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste deknings-undersøkelse (2019), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud, enten i form av fast eller mobilt bredbånd. 86 prosent av husstandene har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer).



Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for både telefoni- og bredbåndstilbudet. Jeg har derfor forståelse for den bekymringen innbyggere og bedrifter opplever når de blir varslet om at Telenor vil stoppe feilretting på kobbernettet.



Departementet og Nkom er i dialog med Telenor om utfasingen av kobbernettet, og jeg har selv tatt opp saken i møte med Telenors ledelse. Der understreket jeg at interessene til de kundene som blir berørt, må ivaretas på en god måte. Telenor har opplyst at selskapet kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså opprettholde kobbernettet til disse kundene. Dette gjelder både de som har telefon, og de som har bredbånd over kobbernettet.

Det må for øvrig understrekes at alle husstander og virksomheter som i dag har telefontjeneste over kobberlinjen, og som mister denne tjenesten når kobbersaneringen gjennomføres, uansett skal sikres en alternativ telefonitjeneste som følge av Telenors plikt til å levere taletjenester.



Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å sikre alle innbyggere gode og fremtidsrettede bredbåndstjenester. Nivået på tilskuddsmidler i 2019 på ca. 250 millioner kroner er høyere enn på mange år. Fra og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet. For 2020 har regjeringen foreslått en bevilgning på 256 millioner kroner til bredbåndstilskudd. Videre har regjeringen nylig sendt på høring et forslag om innføring av leveringsplikt på bredbånd. Innføring av en slik leveringsplikt, vil kunne sikre alle innbyggere og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud. Men den kanskje viktigste rollen offentlig sektor kan ha for å legge til rette for bredbåndsutbygging, er å skape gode rammevilkår for bransjen, slik at de kommersielle aktørene fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer blant annet ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, sørge for tilstrekkelig med frekvensressurser for mobilt bredbånd, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Et viktig tiltak i så måte har vært å få på plass felles graveregler i hele landet, noe som har vært etterspurt av bransjen i mange år, og som trolig har bidratt til flere lønnsomme prosjekter og økte investeringer. Markedsaktørene investerte nesten 2 milliarder kroner mer i 2018, enn de gjorde i 2013. De høye investeringene har blant annet ført til at rundt 100 000 nye husstander har fått tilbud om høyhastighets bredbånd det siste året, ifølge Nkoms dekningsundersøkelse. Det er ikke noe som tyder på at det høye investeringsnivået er i ferd med å avta.